Life of a fuckGIRL

- 14 -

Jeg stirrer på meldingen. "Hva faen Sara Marie?" Jeg skjønner ikke? Jeg scroller oppover og leser alle de siste meldingene våre.

Sara Marie: Jeg savner deg.

Andreas: Jeg savner deg også.

Sara Marie: Unnskyld, jeg var full.

Andreas: Hva faen Sara Marie?

Han burde egentlig ikke klage, jeg var jo full. Hodet mitt faller ned mot puta og jeg stønner. For en idiot jeg er. Jeg sa jeg ikke var over han, og han sendte meg en melding der han innrømte at han ikke var over meg heller. Og svaret mitt på det var å viske ut min innrømmelse så han sitter igjen som dusten som ikke er over eks-kjæresen sin. Uansett, hvorfor skal det være teit å ikke være over kjæresten sin bare en uke etter at vi slo opp? Og hvordan virker jeg når jeg kliner og holder på med fult av andre gutter rett etter bruddet? 

Nå må jeg stoppe. Dette er sånn den gamle Sara Marie tenkte. Den nye Sara Marie er ikke sånn, hun bryr seg ikke om hva folk tenker og hun gjør som hun vil. Jeg skal leve. Jeg skal ikke være opphengt i den samme gutten lenger. Jeg tar frem mobilen min igjen og tenker meg nøye om før jeg skriver. "Kan vi møtes å snakke? Jeg klarer ikke å håndtere dette riktig." For å komme meg over han må jeg få en avslutning. Jeg venter til jeg får svar. "Sure. Skogen etter middag?" Et smil brer seg over leppene mine. "Ok," svarer jeg.

Mamma sitter allerede på kjøkkenet og spiser havregrøt når jeg kommer ned. Jeg lager meg også en skål og fyller på med melk, blåbær og bringebær. Jeg hater kanel, og spiser mye heller havregrøt med melk og bær. "Når skal jeg få møte Andreas igjen?" Spør mamma når jeg har satt meg ned. "Eh åja ehm." Jeg nøler, mamma vet jo ikke at vi har slått opp. Hun var alltid så imponert over han, og snakket om hvor heldig jeg var som fikk en så bra kjæreste i så ung alder. Hun var nok sikker på at vi kom til å gifte oss. "Vi er ikke sammen lenger," svarer jeg og ser ned i grøten. "Hva?!" Mamma høres helt sjokkert ut, jeg ser opp på henne og øynene hennes viser hvor umulig hun synes det høres ut. "Det mener du ikke? Du tuller vel nå?" sier hun. "Nei. Vi har slått opp," svarer jeg, og fortsetter å spise av grøten min. "Og når hadde du tenkt å fortelle meg det?" Spør hun skarpt og jeg må svelge unna grøten før jeg kan svare henne. "Slapp av. Vi slo opp på torsdag, det er ikke en uke siden engang." Gamle Sara Marie begynner å snakke inni hodet mitt igjen, men jeg dytter henne bort. Det er greit å kline med andre gutter noen dager etter at man slår opp. Mamma ser igjen overrasket ut. "Det ser ut til at du har det veldig bra til tross for at du slo opp med kjæresten din for fem dager siden." Jeg trekker på skuldrene, det er ekkelt å snakke om dette. Mamma har ikke vært her, ikke merket hvordan vi møttes sjeldnere og i hvert fall ikke sett at han begynte å henge mer med andre jenter. "Jeg kunne liksom merke at det ikke gikk helt bra lenger liksom." Setningen stokker seg og ender opp som meningsløs babling. "Jahaja," svarer hun bare. Endelig er jeg ferdig med grøten min, og jeg reiser meg og går opp på rommet for å slippe flere spørsmål, og det dømmende, litt skuffede blikket til mamma. 

Etter en liten stund banker det på døren. Klokken nærmer seg 10 og det er bare en person det kan være. Mamma og pappa ville gått rett inn, og Leo sover gjerne til 12 når man kommer langt nok ut i ferien. "Kom inn," sier jeg etter å ha rettet på BH-en. Døren åpner seg, og Emil kommer inn, og lukker døren forsiktig bak seg. "Du låste døra i går," sier han anklagende. "Jeg vet, jeg var så trøtt etter filmen," svarer jeg i mens han går nærmere meg. "Så du har ikke tenkt å låse i natt?" spør han med ertende stemme. "Vi får se da," sier jeg og smiler forførende "hvor flink du er." Han dytter meg straks inntil veggen og begynner å kysse meg. Kroppen hans er presset mot min og jeg kan kjenne musklene hans gjennom T-skjorten. Vi flytter oss til sengen, han sitter på kanten og jeg sitter på fanget hans, vendt mot han og beina på hver sin side. Han knar rompa mi i imens vi kliner og jeg kan kjenne bulen i buksa hans. Vi bytter stilling flere ganger, og tiden går alt for fort. 

"EMIL?" Broren min roper ute i gangen, straks vil han ha sjekket badet og når Emil ikke svarer vil han komme inn hit. Jeg ruller straks ned fra sengen og piler over gultet. Jeg rekker akkurat å åpne klesskapet og røske ut en kjole når Leo åpner døren. "Og denne fikk jeg av mamma før bursdagen til søskenbarnet mitt Nicoline for to år siden," sier jeg med min mest alvorlige stemme og drar diskre en hånd gjennom håret, siden det nok er veldig bustete. I mens Leo hadde fokuset på meg rakk Emil å rette på klærne sine. "Hei!" sier jeg til Leo "Emil kjedet seg litt, så jeg har vist han klesskapet mitt." Leo himler bare med øynene. "Ja for det er ikke kjedsommelig i det hele tatt." Han snur seg mot Emil. "Skal vi gå?" Emil reiser seg fra sengen, og sniker seg til å ta meg på rompa når Leo har snudd ryggen til, før han også går bort til døra og ut.  Jeg puster lettet ut, det var nære på. 

_____

Jeg vil bare beklage for at det har vært så lenge siden sist. Går i tiende så har hatt veldig mye skolearbeid de siste to månedene, og sammen med skrivesperre har det blitt umulig å skrive noe. Det er ikke lenge til vi begynner med forberedelser til eksamen, men jeg skal prøve å få skrevet ihvertfall en del til før den tid. Takk for at dere holder ut <3