ALICE POV:
Det var skole igjen. Jeg gruer meg. Jeg takler bare ikke etter lenger. Snart kommer det til å bli et nytt selvmordsforsøk. Det bare vet jeg.
Vel, jeg kom meg til skolen da. Selv om jeg ikke vil. Men Thomas tvang meg også. Han sa det at jeg ikke kunne være hjemme for alltid. Jeg vet at det er sant, men fordet.
Jeg kom meg til skolen, og som vanlig så ble jeg møtt av en gjeng fra klassen.
En av guttene kom mot meg. Han så på meg med et vilt blikk. Dette kunne ikke gå bra.
Han slang meg ned i bakken. Jeg prøvde å stå i mot. Prøvde å slå tilbake, men det funket ikke. Han slo meg i kjeven. Jeg datt sammen.
De andre begynte å slå og sparke de og. Jeg hadde ikke styrke igjen. Jeg bare lot dem gjøre det de ville. Jeg bare lå der. Jeg klarte ikke å gjøre noe alikavel.
Jeg begynte å se svarte prikker. Jeg kom til å besvime. Jeg liker ikke det her. Hvorfor meg? Hva har jeg gjort dem?
"Stopp!", ropte en stemme. Jeg vet ikke hvem. Men alle trakk seg unna, rett før jeg besvimte.
_________
Litt kort del, men har skjedd noen greier på skolen. Så må bare ordne det, før jeg får skrevet ordentlig igjen.
YOU ARE READING
You Don't Care
Teen Fiction14 år gamle Alice, har hatt et helvetes liv. Mobbing, selvskading, angst, depresjon og selvmordstanker er en stor del av hverdagen hennes. Hun har flyttet igjen, men har mistet håpet om at ting blir bedre. Hun har skjønt at folk ikke bryr seg og fin...
