Bare så dere vet det fåregår dette 98 år etter at Katniss Everdin døde i kampen mot Capitol. Etter at opprørene ble knust dannet Capitol Distrikt 14 et foskningsdikstrikt som utdanner sykepleiere. De plaserte familien og slekninger til alle opprørene som var med på å kjempe. Det er tre ganger så stort som Distrikt 11 og indeholder store beitemarker og ingjeringer til vanlige dyr, men også mutanter. Hovedpersonen i denne historien er sendebudet i denne vidstrakkte Distriktet, men hun er stum.
Jeg våknet tilig og fant ut at jeg skulle stå opp. Jeg jogget bort til vaktbu 18. Jeg tokk opp notisblokken min og skrev "Vet du om stoff har kommet?" -Det må du spøre i vaktbu 25, det er de som får den tilseningen i år. -Her, fredsvokteren gidde meg en blå komfelut. -Ordføren, leveres direkte. Jeg gikk ut. Jeg valkte den kjappeste veien til ordførens bolig og banket på. En ung kvinne åppnet døra. "Viktig beskjed, leveres direkte" skrev jeg. Hun skulte på meg, -oppe på kontoret. Jeg gikk opp og bankket på kontordøra. -Hvem er det? hørte jeg presidentens stemme si. Jeg stakk hodet inn. -Å, er det deg. Jeg gikk inn og lokket døra. Jeg rakkte han konfeluten. -Hvem er det fra, spurte orføren. "Vaktbu 18" han nikket. "Jeg stoler ikke på den nye tjenestepiken din." Han rynket øyenbrynene -hvorfor? "Tror hun vil sabotere for deg eller få deg til å miste folkenes eller Capitols tilit." -Jeg skal holde øynene åpne, henter du årets tale, den kommer med tog ifra Capitol en time og ti minutter før 12 da trekningen begynner. Jeg nikket og gikk ned. Når jeg kom ut satte jeg kursen mot Vaktbu 25.
Jeg banket på døren og gikk inn. "Har dere noe stoff?" jeg reiv av sia og la den på disken og sat meg ned. -Hei, sa en venlig stemme. Det var Hermon, fredvokteren som hadde blit lært opp i tegnespråk. Jeg pekte på lappen, han leste den. -Jeg har sat av et spesielt stoff til deg fordi du gjør en så vikktig jobb. Han tokk frem en rull havblå silkestoff. -Behold restene, men ha et metsjende hårbånd, sa Hermon når han ga meg stoffet. Jeg neide og gikk ut. Derreter løp jeg til hjem og la en lapp på stoffet "Kjole og hårbånd -TL E" de spiste frokost. Jeg gikk ut igjen.
Etter å ha vandret rundt en stund gikk jeg til togstasjonen. Når jeg hadde ståt der i lit over et kvarter kommer toget fra Capitol. Fredsvokteren som kom ut kjentemeg igjenn. Jeg hadde hentet denne talen i flere år. Idet han ga den til meg sa han -Leveres innen ti minuter. Ingen uten bli og deg kan gjøre det. Han smilte til meg. Jeg neide og la på sprang i et hurti tempo jeg kunne holde lenge. Ikke så veldig lenge etter gikk jeg ret inn i Rådhuset og leverte talen rett i honden til orføreren. -Takk, gå og pynt deg til uttrekkningen.Jeg løp hjem.
-Her, sa mor når jeg kom hjem. Jeg tokk på meg kjolen. (Se bilde) -Du mangler noe, sa broren min når han gikk forbi. "Som hva da?" skriver jeg. -Marias hvite lilje, svare han og forsvinner in på rommet sit for å ta på seg en dress. Mor gikk ut, mens jeg gikk og spiste et epple. Når hun kom tilbake sat hun opp håret mit i en dot og dytet to madonnaliljer forsiktig inn i det før hun sat på hårbånnet.
Vi gikk sammen til torget. Der fulgte allt sin vanlige rutine. Orføreren holdt sin vanlige tale. Så komm alle vinnerene fra distriktet frem. I vårt distrikt har det bare vært en vinner. Han er nå alkoholiker og vant for 24 år siden. Så kommer den nervepirende delen trekningen. Ekstorten vår gikk bort til bollen med jentenavn og trakk en lapp. -Luna Stone, stemmen gjallet over torget. Jeg kunne ikke la de ta min tolv år gamle søskenbarn, jeg ville heller dø. Jeg lagde en spesiel plustrelyd. Alle så på meg. eg henvente meg til fredsvokteren som var i vaktbu 25. "Jeg meller meg frivelig" sa jeg til han på tegnespråk. Han ristet på hode. Jeg gjorde de samme bevegelsene igjen og sat hendene trasi i siden. -Greit, vi ha en frivelig, sa han med klar og tydelig røst. Jeg gikk opp på senen mens flere protesterte. Ekstorten gikk bort til bollen med gutte navn og treakk en lapp. -Theo Everdeen. Jeg hørte mor skrike. Theo gikk opp og stilte seg vedsiden av meg. "ikke si at vi er tvilinger, hvis de spør er vi slekninger" Jeg rakk han lappen uten at det ble oppdaget. -Hva heter du? spurte ekstorten. Stella Hope Angelika sa Theo. -Tenk at vi for første gang har en frivelig med i Dødslekene. Ta hverandre i hennene og gi årets tributter en varm aplaus. Vi tokk værandre i hennene, men inngen klappet. -Jeg skal løpe i år. Var det en som roppte. (I distrikt 14 løper alle som har lyst vedsiden av bilen det lange stykket til togstarsjonen, jeg pleier å løpe hvert år. De som holder følge hele veien får en klem av begge tributtene før de går ombord i toget.) -Jeg også, ropte mange. Fredsvoktere dyttet oss inn i rådhuset. Innenfor dørene ble vi dyttet in i hvert vårt rom. Vi hadde en halvtime der vi kunne få besøk. Nesten med en gang kom Luna inn. -Hvorfor tokk du plassen min? Alle sier de kommer til å løpe i år. Her. Hun tokk frem et smykke. Se bildett under.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
-Ber den med deg hele tide og la den minne deg på distriktet dit. Broren din skal få en lignende. Jeg lot henne ta den på meg. *bank bank* en fedsvokter sa at tiden var ute. Den neste som kom var mor. "Ikke la deg knekke uansett hva du ser på tv. Hold liv i søskenbarnamine og beskyttdem mot Capitol." Mor nikket og rettet på blomstene. Jeg tørket tårene hennes.
Det kom mange innom og sa farvell og gikk ut igjenn. Tilslutt kom en fredsvokter og sa at det var på tide å dra. Jeg fikk sjaføren til å sjøre sakte fordi jeg skrev jeg var kvalm. Apselut alle inbyggerene i distrikt 14 fulgte etter bilen. Når vi kom til togstasjonen ga jeg og Theo alle sammen en klem. Før vi gikk om bord på toget som skulle føre oss til Capitol.
Hei, lurer på om jeg ska lage en oppfølger til denne. Hvis dere har lyst på det så skriv det i en komentar. Stem på de delene dere liker.
Denne delen er den første i en bok som jeg skal lage. Ressten av historien kommer der om en stund.
