Andrea og 1D (fanfiction)

Del 18/ Hva er det dere vil med meg?!

(Bildet av Andrew)

*Andrea's POV*

Det hadde gått 2 dager. 2 forferdelige å fucka dager. Jeg hadde kanskje fått mat, drikke og klær, men jeg vet enda ikke hva de vil med meg, og hvis jeg ikke gjør som de sier eller prøver å rømme så får jeg straff. Straffene er helt forferdelige, på bare 2 dager hadde jeg brutt alle sammen og fått alle straffene. Jeg musta jomfrudommen min, jeg er gul og blå over alt, håret mitt har blitt kort, jeg har fått kutt på steder ingen kan se dem, jeg har blitt tvunget til å drikke alkohol, jeg har blitt slått bevisstløs, alle mulige ting egentlig. Akkurat nå ligger jeg bare i senga, ser opp i taket og tenker på alt jeg har opplevd på den korte tiden jeg har vært her.

----------

Jeg våknet av at noen ristet fælt i meg. Jeg så litt uklart i begynnelsen men til slutt så jeg alt klart. Det var Andrew som hadde ristet så fælt i meg. "Hva er det du vil?" spurte jeg surt. "Pass på hvordan du snakker til meg! Vil du ha enda en straff?!" jeg så på han med et idfc blikk. Jeg hadde fått alle mulige straffer så om de finner på en ny en er det helt utrolig hvor mange straffer det fins. Jeg håper bare at Niall og gutta finner meg snart. Disse tre dagene har vært helt jævlige, de kan ikke bli noe verre egentlig. "Svar meg for faen!" ropte Andrew og klappa til meg, noe som fikk meg til å komme til den virkelige verden igjen. "Hva var spørsmålet da?" spurte jeg. Han ble illsint og dro meg med seg ned. Faen så lite han tåler da!

"Hva faen skal vi gjøre med hu a?! Hu lyer aldri for faen!" ropte han frustrert. Jeg bare sto og humret for meg selv der jeg sto. "Hva faen er morsomt nå da?!" ropte han til meg. "Ja det skulle du vell likt å fått vite" humret jeg. Han ble enda sintere, om det i det hele tatt er mulig, og slo meg hardt i magen slik at jeg falt på bakken. Det gjorde dritt vondt, men jeg viste ingen smerte. De andre gutta bare sto der og humret. Jeg reiste meg opp og gikk mot kjøkkenet. "Og hvor har du tenkt deg?" spurte Andrew og dro meg tilbake. "Jeg hadde tenkt å finne meg litt vann, er det så galt?" jeg dro til meg armen igjen og gikk til kjøkkenet. Jeg fant et glass og helte i vann. Etter det gikk jeg til stua og satte meg for å se på TV.

*tre timer senere*

Etter å ha sett på TV hadde jeg gått opp og lagt meg ned i senga. Til slutt endte det med at jeg sovnet. Jeg vet ikke hvorfor jeg er så trøtt for tiden, kanskje jeg bare er sliten pga alle straffene jeg har fått? Jeg vet ikke, men det er ikke så viktig akkurat nå. Det enestejeg klarer å tenke på er hvordan guttene har det nå. Er de glade for at jeg er borte? Er de triste? Leter de i det hele tatt etter meg? Så mange spørsmål som jeg kanskje aldri kan få svar på.

*Niall's POV* (3 dager siden da det ringte på døra og Andrea ble kidnappet)

Det ringte på og Andrea sa "Jeg åpner" og smilte. Jeg hørte at døra åpnet seg, og ble slengt igjen rett etter. "Andrea? Hvem var det?!" spurte jeg. Jeg fikk ikke noe svar. "Andrea?!" ropte jeg. Ingen svar. Jeg så beskymret på de andre gutta og reiste meg opp. Jeg gikk ut i gangen, men Andrea var ikke der. Jeg åpnet døra og ropte "Andrea?! Er du der ute?!" jeg fikk ikke noe svar. Jeg løp inn til gutta igjen. "Jeg finner henne ikke! Om hun hadde gått opp så hadde vi sett henne! Vi må lete etter henne!" ropte jeg fortvilet. Jeg var så redd. "Tenk om den personen som dingte på har tatt henne?! Tenk om h*n har skadet henne?! Tenk om" "Niall, ro ned. La oss dra ut og lete etter henne. Vi finner henne okay?" Louis hadde kommet bort til meg og prøvd å roe meg ned. For å være ærlig funka det fint lite. "Okay" sa jeg svakt og gikk ut i gangen. Jeg tok på meg sko i fullfart og braste ut døra. "Kommer dere?!" ropte jeg til gutta. "Jada, ro ned!" ropte Harry. "Nei, jeg kan ikke roe meg ned! Jeg må finne søstra mi! Kjapp dere!" ropte jeg til dem. Da alle gutta var på plass starta vi å lete etter Andrea. Vi lette først rundt huset, så i parken, så i byen så i..........

*Nå, fortsatt Niall's POV*

Vi har lett og lett, vi har ringt politiet, men vi har ikke funnet henne! Vi skal dra på tour om 3 uker, om vi ikke finner henne før det så avlyser vi den. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om noe annet enn å finne henne. Jeg har nesten ikke spist, jeg har nesten ikke fått noe søvn. Jeg har nesten bare vært ute og lett etter henne. De andre er også vært bekymret for Andrea, men de er bekymret for meg også. Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk ut i gangen. "Niall! Hva er det du skal?!" ropte Liam etter meg. "Jeg skal ut og lete etter henne!" ropte jeg tilbake. Jeg hørte løpende skritt komme mot meg. "Niall, du burde hvile! La politiet ta seg av letingen! Jeg skjønner at du er bekymret for henne, for det er vi også, men du må tenke litt på deg selv også!" Liam så på meg og tok en trøstende arm på skulderen min. Jeg bare ristet den av meg, og tok på meg den andre skoen. "Jeg klarer ikke tenke på annet enn at jeg må finne henne! Hun er søsteren min! Tenk om h*n som har henne har skadet henne! Jeg må ut å lete!" "Kan du ikke hvile litt først? Du kan gå ut og lete etter p" "Nei! Jeg angrer på alle de timene jeg ikke har brukt på å lete etter henne! Det har gått 3 dager og vi har ikke funnet henne enda!" etter jeg sa det løp jeg ut og satte meg i bilen. Jeg satte i nøkkelen og vridde den om. Jeg kjørte ut av oppkjørselen og begynte å lete.

*Andrea's POV*

Jeg våknet etter å ha sovet en liten stund. Jeg reiste meg opp og skulle til å gå ut, da jeg fant ut at døra var låst. "Hallo?! Hvorfor er denne fuckings døra låst?!" ropte jeg og slamret på døra. "Ro ned! Jeg låste den slik at du ikke kan komme ut! Hvorfor du ikke skal kunne komme ut, spør du? Jo, det skal jeg si deg, fordi du er så jævla irriterende og ikke følger ordre!" hørte jeg Andrew si. "ARGH! Hva er det dere vil med meg?! Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er her en gang!" ropte jeg til han. "Vil du vite hvorfor du er her? Vell, det kan jeg fortelle deg. Vi skal bruke deg for og få penger. Du er søstra til Niall Horan, den verdens berømte popstjerna. Hvis de ikke gir oss 5 millioner dollar, vil dere aldri få se hverandre igjen. Jeg skal slippe deg ut nå, også skal du bli med meg, forstått?" spurte Andrew. "Ja" sa jeg forsiktig og så ned i gulvet. Jeg kjente tårene presse på. Jeg hørte døra bli låst opp og åpnet. "Kom nå!" sa Andrew kommanderende og dro meg med seg til et annet rom. "Hv-hva skal vi her?" spurte jeg. "Vi skal lage en liten viedo. Du får en lapp med ting du skal si" sa han og gav meg en lapp. "Sett deg!" kommanderte han og pekte på en stol som var foran kameraet. "Når jeg sier gå, skal du si det som står på lappen og se inn i kameraet. Forstått?" spurte Zac som er en av de andre gutta her. "Ja" svarte jeg svakt. Jeg begynte å lese inni meg. Det som sto på lappen knuste hjertet mitt. Det sto 'Hvis dere ikke gir dem 5 millioner dollar, får dere aldri se meg igjen. Om de ikke har fått dem innen 24 timer får dere aldri se meg igjen som sagt. Håper dere tar det rette valget.'

Vote og kommenter for mer<3