Nor
Forhold med Namjoon: Fremmed
-------------
"Du ga meg feil kaffe igjen!"
"Se! Jeg mente det ikke! Kassadamen ga meg-Hei! Slipp meg! Jeg er ikke ferdig med deg sjef!"
trodde han virkelig at han kunne kaste meg ut? Bare for en kaffe?!
Jeg burde ha lyttet til mamma. Denne jobben suger!
Etter en stund med å stirre på bygge, gikk jeg til min favoritt kaffe.
"Kastet han deg ut igjen?" Spurte min venn Jessi.
"Ja....og gi meg det vanlige." Svarte jeg tilbake.
"Skal bli!"
Mens hun lagte drikken tok jeg fram telefonen min. Og det første jeg sjekket var nyhetene.
10.26: ei 21 år gammel kvinne ble trakassert av 26 år gammel mann. Trakasseringen ble videre til overgrep-
"Fuck! Jeg hater det!" Skrekk jeg ut.
Folk begynte å stirre på meg.
"Sorry....sorry.." Hvisket jeg lavere og lavere.
"Hva leste du?" Spurte Jessi mens hun ga meg drikken.
Jeg tok en slurp.
"Nyhetene...æsj! Jeg hater menn de er så-" Jessi avbryte meg.
"Ikke alle menn er sånn." Sa henne. Så gikk henne til neste kunde.
Jeg gikk med drikken min og satte meg borti vinduet. Rett ved vinduet er bussholdeplassen.
Mens jeg stirret ut av vinduet så jeg en person som sto å leste på telefonen sin. Han satte seg endelig ned så jeg kunne se hva han leste for noe. Mens jeg slurpet til kaffen kunne jeg lese noe ubehagelig.
Namjoon skrekk til henne.
"Si navne mitt!" Skrekk han
"Mester!"-
Vent hva?!?! Ekkelt!
Hva i alle dager leser han.
Jeg kunne føle at det kom røyk ut av ørene. Tydeligvis klemte jeg drikken min så hardt at den sprakk.
"Shit!" Ropte jeg ut da jeg kjente varmt kaffe på meg.
Folk begynte å stirre på meg igjen. Men denne gangen brydde jeg meg ikke.
Jeg reiste meg opp fra plassen min og løp ut av bygge. Så løpte jeg til mannen.
Bussen hadde kommet så han reiste seg opp. Da hadde jeg muligheten.
Jeg tok tak i telefonen og prøvde å dra den ut av hånden hans.
"HEY HEY!" Kunne jeg høre at han skrekk.
Mens vi dro til i hverandre klarte vi å slippe telefonen på veien.
Men uheldigvis så skulle bussen kjøre og da....ble den knust.
Uten å se på han fyren kunne jeg vite at han stirre på meg INTENST.
Med å uten å tenke LØP JEG AV GÅRET.
"Frue!!!" Ropte han etter meg.
Tydeligvis hadde jeg løpt helt til parken. Uten å se meg i for klarte jeg å kræsje borti en tre. Når mannen så at jeg datt visste han at han hadde sjansen.
"HEY! Hvem har gitt deg rett til å "stjele" en telefon!" Skrekk han på meg da han kom fram.
"Jeg skulle ikke stjele den!" Ropte jeg tilbake og reiste meg opp.
"Telefonen min er knust nå grunn av deg!" Ropte han på meg så jeg skulle se på han. Da jeg fikk endelig se han måtte jeg si at han er veldig kjekk.
"Og det sier du? Din dirty mind!"
Han stirret på meg.
"Du...Så hva jeg leste?" Sa han etter noen sekunder.
"Ja!" Svarte jeg fort mens jeg tok armene mine i kors over bryste.
Jeg kunne se at kinnene hans ble varme.
"Men...jeg lar dette skli for denne gang...bare fordi du er kjekk." Sa jeg det siste uten å se han i øynene.
Han bøyde seg til meg.
"Så...du synes at jeg er kjekk?" Sa han med en smiger.
"Ehmm...ja-nei! Eller jo.." Hvisket jeg så han ikke skulle høre det.
"Vel frue....vi kan ha en ny start hvis du sier unnskyld til meg." Sa han mens han lente seg tilbake igjen.
"Unnskyld" hvisket jeg til slutt.
Jeg kunne se at han smilte til meg.
"Namjoon!" Sa han mens han tok armen sin fram.
Jeg kikket på den en stund.
"Y/N!" Svart jeg tilbake og hilste han.
Vent...så han leste en smut om seg selv?!
