Nor
Forholde med Jungkook: fremmed
------------
Har du noen gang tenkt på at livet er noe drit? Håpløst? Eller...finner ikke lykken med å leve? En av grunnen kan være depresjon...
Når jeg ble 10 år startet depresjonen min. Min mor og far skjønte ingenting. Det eneste de trodde var bare at hormonene har kommet. Det var aldri det....
Helt opp i 13 års aldrene ble det mye verre.
Når jeg ble 14 satte familien meg til en psykiater sykehuset. Når jeg først kom ditt var absolutt alle veggene hvite. IKKE NOE ANNET!
De fraktet meg til et rom. Det eneste som var der, var 2 stoler og et bord. På den ene stolen satt allerede en dame.
Hun pekte på andre stolen som jeg skulle sitte på. Når jeg satte meg ned fortalte henne absolutt alt hva som kommer til å skje med meg på resten av 3 årene. Det var vanskelig å huske alt sammen, når jeg var i tankene mine.
Plutselig åpnet døren seg. Det var en fyr....
Hans navn var Jungkook.
Hun fortalte meg at jeg skal tilbringe tiden min sammen med han.
Hun forlater rommet. Da satte fyren seg på stolen hun satte på i sta.
På den tiden fikk jeg vitte at han var 15 år gammel. Og han var en frivillig deltaker for å hjelpe meg.
Etter vært hadde det gått år... På de 3 årene var vært det lykkeligste tiden i mitt liv. Og på den tiden fikk jeg etter vært følelser for han. Etter de 3 årene kunne jeg endelig dra fra psykiater sykehuset.
På de siste 6 månedene hadde jeg planlagt at etter jeg har kommet meg ut skulle jeg spørre han om vi kunne være sammen. Men da kom den dagen til slutt.
Vi satt på take mens vi så på utsikten.
For en herlig solnedgang. Tenkte jeg mens jeg lente hode mitt mot skulderen hans.
"Jungkook?"
"Hmm~~" svarte han tilbake.
"Du ville vel aldri ha lyve til meg?" Spurte jeg han.
"Hahahah...aldri!" Sa han.
Jeg dyttet til skulderen hans.
"Tror du jeg er dum?!" Skrekk jeg mot hans mens jeg reiste meg opp.
Han så overrasket på meg.
"Y/N ro deg ned, det er ikke bra for helsen-" jeg avbryte han.
"Jeg vet absolutt alt!" Skrekk jeg på han.
3 dager siden
Jeg skulle inn til min "gamle" rom for å hente tingene mine til bilen. Da jeg hørte noen stemmer. Da stoppet jeg foran døra.
??" Her er pengene dine."
"Takk" svarte Jungkook han.
??" Okey! Så når henne har kommet seg ut av sykehuset trenger du bare å være med henne i 1 uke så kan du dra til familien din igjen"
"Takk!! Jeg var glad da jeg så at moren og faren til Y/N spurte random folk for å passe på henne. Det som var enda bra var at de er super rike! Aner du hvor mye penger jeg har nå?!" Ropte han overlykkelig.
??"HEY HEY! Ro deg ned! Vi kan ikke la andre høre deg." Sa han fyren mens han små lo.
Nå tiden
"Jeg hadde følelse for deg! *små gråter* aner du hvor hardt det var med depresjonen min?! Jeg trodde jeg hadde treffet den beste mannen i mitt liv! Tydeligvis ikke..."
Jeg kunne se at han så på meg engstelig.
"Y/N...."
"Nei! Jeg klarer ikke mere om løgnene dine!" Og med det gikk jeg hjemover.
Men det han ante ikke var at han hadde snudd mitt liv....for alltid.
Leserens persons POV
"Nei....Dette kan ikke være Y/N de snakker om" sa han til kameratene sine.
"Sorry....vi ville ikke visse deg det før i morgen men nyhetene har allerede skrivet om det." Sa Namjoon.
Jente 17 år: selvmord fra taket 23.45. Hovedgrunn: hjertesorg
Død: omkom på åstedet.
Bakgrunn: 10 års alderen startet depresjonen til 17 års alderen.
Familie: ukjent
"Hvorfor....ehhh...jeg mener hvorfor står ikke familien på avisen?" Spurte Jungkook.
"Familien hennes ville ikke bli skrivet opp fordi de sier at hun er ikke barne dem's" svarte Jin for Namjoon.
"Nei....NEI!"
"Alt er min skyld..."
