utstøtt

kapittel 4

Sølvbekks pov

Jeg satt ved Stripe, og han smilte til meg. Jeg ga han et varmt smil tilbake, han var den snilleste og kjekkeste katten jeg hadde møtt! Kanskje det var en god ting at jeg ble utvist? Om jeg ikke hadde blitt det hadde jeg jo aldri møtt stripe. Selv om jeg stadig savnet klankameratene mine. Jeg kjente noen få smerter i magen og så ned på den. Dumme, dumme mage, hvorfor er du så irriterende og stor? Eik trasket mot meg med det litt falske smilet sitt,jeg var da ikke dum. Jeg skjønte jo at  han ikke var noe imponert over meg. "Hjelp!!!!" Skriket kom fra Spotify litt lenger inn i skogen. Stripe, jeg og Eik satte av sted mot der hun ropte og så henne i en blodig kamp med en annen katt. "Få dere vekk fra MITT territorium!" Hveste den andre katten hun var i kamp med. "Ditt?" Pustet hun tilbake til den fremmede katten og ga den et klor over øret og ned til snuten. Det kom et smerteul, men ikke fra finden, fra Spotify! Jeg sprang bort til henne og hun blødde fra skulderen, hodet, potene og magen. "Du skal ikke tro dere kan leke med meg en gang til!" Knurret findekatten, før hun ga vennen min et hves og trampet hardt på det dypeste såret på magen før katten trasket fornøyd avgårde. Hvordan?! Jeg slikket spotify i ansiktet og pep litt. Hun åpnet øynene og de var røde av blod. "Går det bra med deg?!", Presser jeg skremt fram. "Tror det, men jeg kan ikke se på det venstre øyet, jeg tror jeg har noe i det." Stønnet Spotify og la hodet hardt og slitent ned igjen. "La henne hvile." Mjauet en katt og kom fram fra skyggene.