The trouble maker

Oh those late summer nights del 1

Lyden av rislende blader, bølger som ble slått inntil fjellet, summingen av folk som snakker gjennom den høye musikken mens det knitret fra bålet. Den kjølige kveldsvinden som trengte seg inn i den tynne vindjakka, sammen med lukten av grillete pølser. Det var nå bare tre dager igjen av sommeren, og jeg kjente at jeg savnet skolen nå. Jeg skal begynne 1 VGS på helse med bestevinnene mine Juno, Kaja og Maritha, og jeg kunne ikke vært mer klar.

''Kaja, gidder du og sende meg en pølse?'' sa jeg, hun gliset og blunket mot guttene, ''herregud ikke vær så klein! Bare gi meg en pølse'' sa jeg og rødmet, ''jadajada ro deg med komandoene'' hun lo og pirket ut en helt kullsvart en, ''er denne bra nok for prinsessen?'' jeg nikket og tok den fort, jeg visste at om jeg hadde sagt nei eller nølt hadde hun kastet den vekk eller mer sannsynligvis spist den selv, for så og nekte meg en ny siden jeg var på overfladisk. Vi var en liten gjeng på 6 stykk nå mens vi ventet på en venn av Juno, Benjamin. Jeg kjente ingen av de vi var med, ikke at jeg bare var sjenert, men jeg er også ganske flau for å snakke med gutter. Jeg har en tendens til og ikke vite mellompunget med og være helt uinteressert og virke desperat og klengete, så jeg har regel rett bare gitt opp når det gjelder gutter.

Etter rundt om en halvtime dukket denne mystiske benjamin opp, han var skjønn, men ikke en jeg ville falt på knærne for akkurat. Jeg har en veldig spesiell smak når det gjelder gutter, jeg liker de som ser litt spesielle ut, de som de fleste hadde sett rett forbi i mengden.

Uansett, kort tid etter Benjamin kom så kom det fort fler og fler, noen gikk men de fleste kjørte enten bil eller moped. En av de hadde faktisk med seg en gitar som han begynte å spille på. Det var litt som i en film. En stor gjeng med folk satt rundt et bål, mens vi hørte på noen spille sanger på gitar. Det var en perfekt slutt på sommeren.

''Noen ønsker til neste sang?'' alle var stille, vi hadde sikkert hørt på alle som gikk ann og høre. ''Elina, har ikke du øvd på en sang?'' Juno puffet meg litt i skulderen lekent og smilte, jeg hadde ikke rukket å få ut et ord før jeg følte at jeg rødmet helt, noe så flaut! ''ehm, nei den er ikke helt ferdig så tror nok ikke det du'' jeg gjemte det røde ansiktet mitt så godt jeg kunne med og late som at jeg lette etter noe i sekken. ''Nei komman da, jeg har hørt deg før, du er jo flink'' sa Maritha. Jeg rettet meg opp og fikk gitaren i fanget, dette var så ubeskrivelig ubehagelig.

Akkurat i det jeg skulle til og begynne kom redningen min. En moped kom kjørende opp på bakhjulet midt på en grusvei og alle reiste seg for å se, det var han, han alle hadde mumlet om hele kvelden. Han som var så ukjent men samtidig visste alle hvem han var, de visste navnet, enten de kjente han eller ikke så hadde det garantert passert deg en eller annen gang.

Han tok av seg hjelmen og de brune lange lokkene som flokket seg rundt ansiktet hans ble dradd tilbake i en enkel lett bevegelse med hånden. Han hilste på alle guttene, enten med et enkelt smil eller et slags håndtrykk, det varierte. Jeg falt fort inn i min egen verden igjen før den ble avbrutt av jentene som ville dra ettersom at det begynte og bli sent.

Den kvelden fikk jeg ikke sove, jeg hadde vondt i hodet og svettet som en gal, jeg følte at kroppen min var i flammer så varm jeg var, samtidig som at alle vinduene var åpne og jeg kjente på hendene mine at huden min var iskald. Jeg våknet mange ganger den natten, og bestemte meg til slutt for å gå ut og ta meg en gåtur. Da jeg fikk en melding av et ukjent nummer? ''hva kan dette være sa jeg til meg selv og satte meg ned på en fuktig benk. ''Vi fikk ikke hilst på hverandre i dag, alle guttene sa du virka nok så kul så tenkte jeg måtte sjekke selv. Add meg på snap da- michaelopp99'' jeg himlet med øynene og smilte, for en toskete melding og skrive. Men en ting kan jeg ærlig si, jeg sovnet en smule lettere når jeg kom inn igjen. Om det var på grunn av meldingen eller turen ut, det vil jeg nok aldri vite.

Dagene gikk og vi var mere og mere med Benjamin, og ettersom at Benjamin alltid var med vennene hans var vi jo derfor også med de. De var faktisk overraskende kule, og jeg tinte etter hvert mere opp. Jeg turte og le, selv om når jeg lo hørtes jeg ut som en sel som ble torturert.. jeg turte og forteller noen vitser og åpne meg mere, selv om jeg har den tørreste humoren av alle. Noe annet som hadde forandret seg var meldingene mellom meg og Michael, vi snakket mere og han lagg små hint iblandt, hvor han for eksmpel kunne funnet på og skrive ''åhh det er så utrolig kjedelig og være alene hele dagen, noen som vil finne på noe?'' eller ''noen i hellingsdal som vil møtes?'' når han vet veldig godt at det er rett der jeg bor.

Jeg fikk enda en snap av han, det var sikkert bare et svart bilde hvor han skrev ''skjer?'' med et tåpelig rosa hjerte. Jeg reiste meg opp i sengen og åpnet snappen, jeg fikk sjokk! Selv om den var på 10 sekunder og uten noen tekst måtte jeg spille den av igjen. Han var på utsiden av huset mitt??

Jeg hoppet opp av sengen og løp ned trappen '' Gått deg vill?'' skrev jeg i håp om at han ville skrive ''skal til en kompis oppe i bakken'' eller ''gikk bare forbi'' .Neida, svaret jeg fikk var ''bare åpne døra du''. Jeg rakk nesten ikke og kaste en genser over hode mitt før dørklokken ringte. ''Jeg tar den!'' ropte jeg da jeg hørte mamma reiste seg opp av stolen for og åpne. Og der sto han, med den svarte capsen bak-fram, den mørkeblå hettegenseren med hetta halvveis over hodet og headsetet i. Jeg åpnet døren så vidt så han ikke skulle tro feil om at jeg ville slippe han inn.

''Hva gjør du her?'' sa jeg og kikket forvirret på han. Han lo og peket bortover veien, ''blir du med på en liten tur?'' sa han og smilte det toskete smilet sitt, ''har jeg noe valg?'' sa jeg og smilte. Kort tid etterpå trippet jeg ut døren og lukket den stille etter meg, så mamma ikke skulle høre at jeg gikk ut. ''Er du klar nå?'' sa han og strakk fram hånden sin.