Kidnappet

Kidnappet-Del 1

:/Sofie POV./:

I dag tidlig dro jeg til skolen som før og ante fred og ingen fare. Mamma og pappa hadde dratt på forretningsreise til England, og kom ikke hjem før om et par måneder. Det var siste skoledag i 8. klasse, å som jeg gledet meg til å få sommerferie. Det går greit å være på skolen. Er ikke akkurat den beste i alle fag, men man gjør så godt man kan og det er vel det viktigste? Vel nok om det.

Nå er jeg på vei hjem fra skolen. En svart varebil har fulgt etter meg hele veien fra skolen til nå. Så jeg stoppet opp for å spørre hva de folka holdt på med. Liksom  HALLO! Går det ikke an å få litt fred når man går. Det var faktisk ganske mistenkelig.

Gutten som kjørte bilen åpnet vinduet. Fy sødern. Han var driiit kjekk! Brune, mørkebrune øyne. Brunt hår som lå som en sleik på den ene siden av hodet hans. og DE fyldige leppene. Diiiigg!  Han var jo rene guden, men alt for gammel for meg. Sikkert 19 år, tror jeg.

(S=Sofie, g=Gutter)

G-Er det noe? Vet jeg er kjekk, men...

Å, shit. han tok meg i å stirre. Jeg begynte å rødme...Vent, nøyaktig hvorfor  var det jeg stoppet? Å gå liksom?

G-Se gutta hu rødmer.

Og der rødmet jeg enda mer gitt. Alle guttene begynte å le. De er fem med kan kjekke. Jeg så litt ned i bakken, pustet inn en gang og tok i meg nok mot til å si noe.

S-Hvorfor følger dere etter meg?

Alle guttene sluttet å le og så alvorlig på han kjekke.

G-Vi tenkte at en så søt jente so deg sikkert vil ha skyss hjem. Hvor bor du?

Jeg kjenner dem ikke en gang.

S-Jeg kjenner dere ikke en gang.

G-Kom igjen a...Tror du vi er farlige?

Kanskje?

S-Nei...Ok da. Bor i  *Randomgate 26*.

Hvorfor sa jeg det? Samma det, gidder ikke gå hjem. Det tar en evighet.

G-Hopp inn. er

Jeg åpnet døren og satte meg i baksetet.

S-Hva heter dere?

En med lyst, gyllent hår og havblå øyne svarte.

-Han i forsetet er Blake. Jeg er Emil. Han med brunt hår og grønne øyne er John. Han vedsiden av deg med grønne øyne og blondt hår er Connor. Han som sitter foran ved siden av Blake er Markus.

Alle guttene har masse muskler. De trener sikkert hver dag.

S-Ok. Blake, Emil, John, Connor og Markus. Sa jeg mens jeg pekte på hver og en av dem.

S-Så hyggelig da. Jeg heter Sofie, Jeg er 17 år. Hvor gamle er dere?

"Perfekt", hørte jeg Blake si.

Jeg skulle akkurat til å spørre om hva som var perfekt, da Emil begynte å snakke.

E-Vi er 19 alle sammen. Alle guttene nikket seg enig og jeg tenkte ikke noe mer over det.

Etter en stund syntes jeg det var rart at vi ikke var hjemme hos meg enda. Da la jeg merke til at vi var langt uti skogen. Å nei, tenkte jeg. Og så det som var SÅÅ hyggelige. De virket hyggelige i alle fall...

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Min første historie på wattpad. Ble veldig fornøyd.

Vote og kommenter så blir jeg glad. Neste del kommer  snart!