Love can't die

Del 1

REISEN

(Danas pov)

Zayn og Liam kunne ikke være med. Jeg satt inni bilen sammen med Harry. De andre var bak oss. Men så begynte det å regne og det var vind ute.

-Stakars de andre, sa jeg til Harry.

-Neiii, de har jo teppe, som de kan dekke seg, svarte Harry.

-Men kan ikke de sitte i lamme oss, sa jeg bekymret.

-Det er ikke plass, men vi er snart fremme til en lite motell, svarte Harry.

Jaja, tenkte jeg og så ut av vinduet. Men pluttselig så jeg noe svart, lignet sky. Den svarte greia ble større og den bevegde seg ned på jorda og snurret rundt, hva kan det være?

-Ha-Ha-Harry, hva i... er det der? spurte jeg.

De som var bak i bilen begynte å banke på vinduet våres.

-Hva da? sa Harry.

-Det der som beveger seg mot oss! ropte jeg. Han så seg litt bak.

Han begynte å trekke vinduet og sa til de andre om å holde fast!

Han begynte å kjøre veldig raskt....

-Det der er en tornado!!! ropte han og jeg fikk frysninger i hele kroppen...

-Vi må jo få de andre inn! ropte jeg, men han bare overserte det.

-Harry, vi må hjelpe dem, de er liv redde og er sikkert veldig våt! sa jeg...

Tenk om det skjer noe med oss eller en av søskene mine dør!!??

Jeg begynte å ta beltet av og skulle åpne bildøra, men Harry holdte meg fast!

-Hva er det du vil?! ropte jeg.

-Dana, det er farlig, og vi kan ikke stoppe midt i veien og ta de andre inn!ropte han fordi tornadoen lagde masse lyder.

-Ja men... kan ikke vi kjøre i myra uttanfor veien? spurte jeg.

Men pluttselig var det også lyn og passe regn.

-Denne bilen tåler ikke mye, svarte han.

Jeg holdte meg godt fast. og tok belten på. Men så stoppet veien! Vi tok feil vei fordi vi hadde kjørt forbi skilltene.De andre begynte å banke og skrike! Harry stoppet brått. Jeg pusstet tungt og følte meg veldig sliten. Men så var tornadoen på vei rett mot oss. Bilen holdte på å dette ned i fra fjellen og vi var 65 meter oppe i fra bakken og veien var slutt! Vi kunne ikke røre oss, ellers detter vi!

Jeg begynte å be, mens Harry tok beltet sakte av og de andre rørte ikke et eneste ting.

Men pluttselig kresj og jeg så rett ned på jorda nede. Bilen var på lufta 35 meter oppe. Jeg så at Lina datt ut av bilen og hun så veldig dødelig ut! Jeg fikk tårer sammtidig mens jeg var liv redd.

Men BOM ble alt svart!

*Neste dag*

Jeg vokna litt, men så ikke helt hvor jeg var. Noen stod forran meg, lignet på en gutt?

Jeg så ikke klar og det var som om det var tåke. Jeg begynte å puste tungt.

-Hvor er jeg? spurte jeg.

-Dana, er du ok, vi er i en lavo? sa det en stemme som kom fra en fyr jeg tror jeg kjenner.

-H-Harry? sa jeg svakt og var veldig slitsomt.

Han løfftet meg sakte opp. Men så så jeg bedere. Ved Harry satt en jente som prøvde å hjelpe meg.

-Hvem er det? spurte jeg og pekte på den jenta.

-Ikke vær redd, hun heter Lassy, svarte han.

Jeg sa ikke mer og tenkte meg om hva som hadde skjedd.

-Liiiiiinaaaaa!!! ropte jeg veldig redd og stod opp med en gang.

Men så ble jeg svimmel og skulle falle ned, men Harry tok tak i meg.

-Harry, hvor er Lina... sa jeg svakt og fikk tårer.

-Ømmm... øøøøø, Du burde ta deg en lite søvn, du ser dorlig ut i dag, er du syk? spurte han.

-Harry, jeg ser dorlig ut fordi jeg datt 65 meter ned og hvor er Lina? spurte jeg.

Han så på meg og så veldig trist ut og pluttselig ga han meg et kyss på pannen og ba Lassy om å passe på meg! Han gikk sin vei og jeg orket ikke å se hvor han går.

-Dana, jeg synnes du og Harry burde slå opp, du vet han bare forlate deg uten videre og du er kjæreste hannes, tenk på det! sa Lassy.

-Hvem er du og hvor kommer du i fra? spurte jeg irritert.

-Vel jeg er en jente som passer på deg og hjelpe deg pluss jeg var på tur i går, men så var det tornado og jeg sprang jeg også, men så møttet jeg dere, svarte hun trist.

-Var du alene? spurte jeg.

-Nei, jeg hadde med meg en lillesøster på 5 år, vi skulle på tur, men så mente jeg ikke å forlate henne! sa Lassy og fikk tårer.

Det minnet meg på Lina!

-Jeg vet hvordan det føles og kanskje hun ikke er død? sa jeg trist.

-Jeg var en dorlig søster, sa hun trist.

Jeg følte meg det samme. Jeg fikk tårer og sto opp og jeg klarte faktisk det!

-Du må sitte ba Harry meg for å fortelle deg det, du er ikke frisk nokk til å gå, sa Lassy.

-Takk men jeg må ut av lavoen for å lete etter min tvilling søster og min søster, svarte jeg sterk.

Jeg gikk sakte mot utgangen av lavoen og åpnet døra, det var ikke helt som et dør men jaja.

Sola skinnte rett mot ansiktet mitt og alt var lys og det første jeg så helt klar var ....

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Takk for at du leste og følg meg på insta naree01 ♥ Komment og vote.