Jeg slepte meg selv bort til døren og låste den "Frøken Jhonsen" hørte jeg Daisy si mens hun hulket og gråt hun var på vei mot meg "Nei Daisy bli der bli i hjørne" hun nølte litt før hun gikk tilbake til gjørne "åh, Frøken Jhonsen er du der inne?" jeg begynte og bli sint han hadde drept flere lærere på denne skolen og jeg skulle ikke bli en av dem heldigvis hadde vi brannsikre dører i alle klasserommene så han kom seg ikke inn. jeg krøp bort til vinduet og prøvde og få kontakt med en av politi mennene som sto utenfor sperringene men ingen la merke til at jeg vinket og prøvde og få kontakt. jeg sank sammen på gulvet "hva skal jeg gjøre nå" tekte jeg, jeg begynte og bli svak for jeg hadde mistet mye blod jeg la mer press på såret men det virket håpløst. "NEI" sa jeg ut høyt "jeg skall ikke gi opp jeg skall ikke dø på en skole" tenkte jeg inni meg. Helt ærligt hater jeg skolen så jeg har ikke tenkt og dø her også. "Daisy kom hit" sa jeg mens jeg prøvde mitt beste og reise meg opp jeg klarte det til slutt. jeg løftet henne opp og satt henne på kanten av vinduet "Daisy jeg kommer til og senke deg ned på bakken og da må du løpe så fort du kan bort til politi folkene der borte ok?" jeg kunne se at hun var redd "men hva om jeg.." begynte hun men jeg avbrøt henne "nei ikke noe men du må gjøre dette ok? du må hent e hjelp ok?" jeg viste det var mye og forlange av henne men jeg hadde ikke noe valg "jeg kommer til og klatre ut like etter deg ok?"
"ok" svarte hun med en redd stemme. jeg tokk tak rundt håndlede hennes og senket henne forsiktig ned. med en gang hun var nede på bakken og jeg hadde sluppet hånden hennes begynte hun og løpe jeg skulle til og klatre ut av vinduet men så hørte jeg en stemme "Frøken Jhonsen ikke tving meg til og komme inn dit bare lås opp døren og la oss snakke om dette.." snakke om hva " tenkte jeg "hva har vi og snakke om, du kommer inn på en barneskole og skyter uskyldige barn og mennesker jeg har ikke noe og snakke med deg om." sa jeg med en sint stemme "kom igjen Emilia ikke vær sint da" Emilia.. hvordan viste han navnet mitt "hvordan vet du hva jeg heter?" " kom igjen husker du meg ikke fra videregående vi gikk jo i samme klasse men jeg dumpet første året for jeg jagde etter deg hele skoleåret og du bare ignorerte meg. Husker du det nå? husker du meg Hans.." sa han med en ondskapsfull latter på slutten. "Hans.. hvorfor gjør du dette?" jeg brydde meg egentli ikke jeg ville bare avlede han så jeg kunne krype ut vinduet. "hvorfor? hva? du lurer på hvorfor jeg gjør dette? jeg skal si deg hvorfor. fordi jeg dumpet første året måtte jeg begynne ommigjen og da ble jeg ertet av alle fordi jeg måtte gå det året ommigjen!" ropte han gjennom døren. "Frøken Jhonsen.. Frøken Jhonsen" hørte jeg noen hviske utenfor vinduet jeg lente meg over og så at det var en politimann som sto der "kom la oss få deg vekk herifra"jeg tenkte meg litt om " vent litt" sa jeg til politimannen "Hans hvordan er det min feil? jeg konsentrerte meg om studiene istedenfor og jakte på gutter. og jeg er lei for at du måtte gå ommigjen det er jeg virkelig.. og jeg er virkelig lei for at du tok det utover uskyldige mennesker og ikke bare meg" sa jeg så gikk jeg bort til vinduet og klatret ut og ned i armene på politimannen. han bar meg over skole gården og mot en ambulanse jeg løftet blikket og møtte igjen øynene til Louis og Jay de sto og klemte Daisy Louis så på meg og nikket som ett takk..
