Adopted by Lionel

Heldig

"Du er veldig heldig, Ariana. Du kunne blitt alvorlig skadet. Du har et eller to brukne ribbein, men det vil bli bra igjen etter en uke" sa legen

"Takk, er det noe mer vi må vite før vi går?" Spurte Matt
"Ja, Ariana kan ikke være mye aktiv, helst ikke noe fysisk" sa legen

"Men hva skal jeg gjøre da, hele livet mitt går ut på å skate, spille fotball og alt annet" sa jeg
"Ariana, det er bare en uke. Men vi må gå nå, pappa og de andre lurer sikkert på hvor vi er" sa matt

Jeg nikket og vi gikk til bilen.
{jeg bare satt i bilen og tenkte på hvordan jeg skulle klare meg en hel uke uten fysisk aktivitet. Hele livet mitt består av ballsport og skate.}
"Ariana vi er fremme" sa matt
Jeg og Matthew gikk inn i huset, der satt Luke, Cameron og Lionel. De så bekymret ut, men også sinte ut.
"Hvor har du vært, Ariana!!" Spurte Lionel
Jeg så på Matthew, tårene rant nedover kinnet mitt. Jeg løp opp på rommet mitt og låste døra.

*Nede i stua*
"Pappa, hvordan kan du være sur på henne nå, hun var ikke på skolen fordi Badboysa slo henne" sa Matthew

"Og siden jeg kom hjem først, så jeg Ariana, jeg tok henne med til legen. Legen sa at hun hadde brukket et ribbein. Og at hun ikke kunne være i fysisk aktivitet i en hel uke" Sa Matthew

"Stakkars, jeg må si unnskyld" sa Lionel
Han gikk opp å banket på døra.
"Hvem er det?" Spurte jeg

"Det er Lionel, jeg ville bare si unnskyld. Jeg visste ikke hva som hadde skjedd. Og hvis du vil kan du slippe skolen denne uka" sa Lionel

"Nei, jeg går på skolen resten av uka også" sa jeg

"Nå må du legge deg" Sa Lionel

"Oki, natta" sa jeg