2 hearts in 1 home

Del.11

"Anna!" Ropte Harry. "Du vet ikke bakgrunnen til dette" ropte han utenfor døra. "HARRY STYLES jeg er ikke helt forbanna stokk dum heller da" sa jeg å tørket tårene. Jeg er ikke den som er så glad i å snakke om følelser, men denne gangen måtte vi få fikset opp.
Jeg tuslet meg bort til døra og låste opp til han. Der stod vi ansikt til ansikt. Han jeg elsket og hatet så mye akkurat nå. Han gikk inn i senga. Stille som en mus. "Vi må snakke" begynte han. "Jeg begynner?" Spurte han stille og hostet inn i handa si. Det var stille i det store rommet. "Du vet ikke alt Anna" begynte han med grov stemme. "Fortell meg da?" Svarte jeg bitchy rett etter på. "Du tror vi holder på?" Jeg nikket
"Du tar så feil at du vet ikke" jeg gikk bort til nattbordet å satte meg ned ved veggen. "Meg å Camille har en shoot for Vouge ilag. Og som jeg kjenner deg er ikke du så god å holde på slike hemmeligheter, så vi valgte og ikke si det til deg. Fordi denne shooten er veldig hemmelig." Begynte han. Der hentet du deg inn Styles. Jeg kjenne et smil breie seg over munnen min og jeg klarte ikke stoppe det. Jeg ville ikke smile, jeg hadde bestemt meg for å være sur da måtte jeg være sur. Jeg var ikke akkurat den letteste å få blid igjen, men Harry klarte det alltid med en gang.
Han gløttet bort på meg å smilte, "vi er ferdige med shooten da" smilte han å bet seg i tunga med sidetennene. Jeg satt meg nærmere han. "Men den gangen dere kom drita hjem fra byen da?" Spurte jeg å smilte til han. "Søk på Camille Rowe på Instagram jenta mi, så skal du få deg en overraskelse"
"Jeg har knust mobilen min" sa jeg å så opp på Harry. "Kan jeg låne din?" Spurte jeg så sukkersøt som jeg var. "Ja" han hev bort mobilen igjen gikk inn på Instagramen hennes "daniel❤️" stod det i bioen hennes. Jeg lettet blikket lett på Harry å smilte til han. "Vi pulte ikke, vi hadde fått et oppdrag om at vi skulle bli litt full slik at bildene vi tok ble litt Blurry" han smilte til meg. Før jeg kastet meg over han "jeg tror ikke på deg" sa jeg imellom kyssene å smilte. "Neivell" svarte han å tok et godt grep på rumpa mi.
Jeg reiste meg opp i en stor fart å så rundt meg.  Det var et høyt brak. "Harry!" Hvisket jeg å pekte mot vinduet. Han reiste seg opp og så ut vinduet. "Hei" sa han uventet. Det var tydeligvis noen han kjente. Der satt jeg, midt i sengen til Harry Styles og så på han snakke med noen gjennom vinduet. "Hvordan fikk du deg inn her?" Hørte jeg Harry si. "Men om du gidder kan du si oss litt rom, privatliv?" Spurte han vennlig som han er. Anne har virkelig oppdradd han godt. For en heldig mor. Jeg er heldig spm har han. Harry kom tilbake i sengen igjen, deilig som han var.