KAPITTEL 15
MARTE:
Det var lørdag og tid for dobbeltdate. Dagen brukte jeg og Sigrid til å sole oss på verandaen. Det var skikkelig herlig å bare slappe av mens hjernen kunne koble ut. Vi lå på hver vår solseng og sløvet fra klokka 12 til 5. Snakk om å utnytte dagen skikklig, hehe.
Men innimellom dukket de forferdelige bildene av Matthew som klemte den ukjente jenta på kjøpesenteret. Hva skulle jeg gjøre fortsatte hjernen min å spørre meg selv resten av tiden. Det kom aldri noe bra svar ut av noen ting så jeg bestemte meg for å spørre Sigrid.
"Sigrid?" Jeg så mot henne mens hånden min fjernet solbrillene jeg hadde på meg.
"Ja?" Hun satte seg opp i solsenga for å vise at jeg hadde hennes oppmerksomet.
"På kjøpesenteret i går..." Jeg stoppet og tok sats for å fullføre setningen.
"Så så jeg Matthew" Igjen stoppet stemmen min og øynene mine stirret tomt ut i lufta.
"Ja? Du så Matthew. Hva med det?" Sa hun med ett hint av utålmodighet i stemmen og ett nysjerrig blikk hadde dukket opp i ansiktet hennes.
"Han var ikke alene" sa jeg mens jeg fortsatte å stirre ut i luften som om det var noe veldig spesielt der. Jeg ble helt satt ut når jeg så for meg at han ga klem til den jenta om og om igjen inni hodet mitt. Klumpen dukket opp i halsen. Jeg svelget ett par ganger for å få den til å forsvinne, men den var kommet for å bli.
"Hva mener du? Var han sammen med ei anne jente?" Sigrid så sjokkert bort mot meg. Øynene var store og munnen formet en O.
For å slippe å svare sendte jeg ett trist blikk og nikket med hodet. Man kunne nesten se at tankene spant rundt i hodet hennes. Jeg la hodet ned i solsenga igjen ristet oppgitt på hodet. Hvorfor må alt være så vanskelig. I det ene øyeblikket er alt perfekt, men i det neste er alt forferdelig.
"Det kan jo henda at hun bare er en god venn av han" kom det fra den andre solsenga.
"Ja, det kan hende" svarte jeg fort og prøvde å ikle tenke på det noe mer. Håper hun bare ikke er for god venn med han...
CAMERON:
Nash satt ovenfor meg med hendene hvilende på bordet. Øyenbrynene hans senket seg og han fikk små rynker rundt nesen. Vi satt og grublet på hvor jeg og Matt kunne ta med Marte og Sigrid på daten vår. Jeg hadde så dårlig fantasi, derfor hadde jeg spurt Nash veldig pent.
Det er egentlig litt slemt å spørre. Det virker som om jeg gnir salt i såret hans, men det begynte å haste. Døra bak meg gikk plutselig opp og inn kom Matthew.
"Finn fram finklærene Nash, du skal også være med" Sa han og så mot oss med ett stort smil. Jeg snudde meg for å se reaksjonen til Nash. Han rynket fortsatt nesa litt i tvil om det var sant eller om Matthew bare tullet.
"Hva mener du?" spurte Nash.
"Jo, du skjønner. I går var jeg på kjøpesenteret og der møtte jeg ei gammel venninne av meg, Mandy. Jeg har kjent henne siden barnehagen, men jeg har ikke snakket med henne på to år. Vi ble stående å prate litt og jeg nevnte tilfeldigvis daten og at Nash ikke hadde noen å gå med. Da sa hun at hun kunne bli med." Matthe,w så kjempe stolt ut. Han følte seg nok som en superhelt og det var han jo også på en måte. Nå slapp Nash å sitte igjen her når vi dro på date.
"Trippeldate neste" ropte jeg og brast opp av stolen. Vi gikk opp trappen for å bytte klær, det var bare en halv time til vi skulle hente Sigrid og Marte. Og Mandy så klart.
Når vi var klare og alle hadde sprayet på seg hver sin parfyme gikk vi til bilene. Det var akkurat ikke plass til alle i bilen min. Derfor kjørte Matt sin og jeg min. Nash satte seg i baksete mitt.
Vi dro og plukket opp jentene så satte vi kursen mot rulleskøytehallen. For det var dit vi skulle. Når vi kom fram så jeg at Sigrid ble skikkelig ivrig. Hun hadde så mye energi hele tiden, det var en ting jeg likte skikkelig godt med henne. At hun aldri går tom for energi.
Jeg fant en ledig parkerings plass og løp ut for å åpne døra for Sigrid. Hun fniste litt og rødmet før hun hoppet i armene mine.
SIGRID:
Jeg satt foran ved siden av Cameron på vei til stedet. I baksete satt Nash og ei jente jeg aldri hadde sett før med navnet Mandy. Mandy hadde mørkt hår og brune øyne. Hun var veldig søt og så veldig snilø ut. Kanskje dette var en ny venninne. Jeg gledet meg til
å bli bedre kjente med henne.
Når vi kom fram så viste det seg at guttene ville ha oss med på rulleskøyter. Noe så kult! Jeg hadde aldri vært i en rulleskøytehall før, bare sett det på tv.
Jeg så bort på Cameron og han smilte når han så hvor ivrig jeg ble. Han fant en ledig parkerings plass ett stykke unna døra og parkerte der. Nash hadde sittet i baksete sammen med Mandy hele turen. Det hadde vært helt stille i bilen.
Cameron åpnet døra for meg og jeg greide ikke å skjule rødfargen som var i ferd med å spre seg i kinnene mine . Så snilt av han tenkte jeg og hoppet ut i armene hans. Vi ga hverandre en klem. Han så på meg med de herlige øynene og jeg ble helt varm innvendig.
Hver gang det skjer så vet jeg liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. Kroppen min bare bruser over av energi. Den følelsen er det kun Cameron som får fram i meg.
Marte og Matthew kom gående hånd i hånd i mot oss. De så veldig glade ut, men når de kom nærmere fikk Marte en veldig rar grimase. Jeg fikk ikke spurt henne om hva som var galt før vi skulle gå inn.
Cameron tok hånden min og vi gikk inn i hallen. Marte og Matthew gikk rett bak oss, men jeg fikk fortsatt ikke snakket diskré til Marte. Vi fikk leid skøyter og gikk til hver vår krakk.
"Gleder du deg?" Cameron så forventningsfult bort på meg med ett lite smil.
"ÅÅ, jaa, det kommer til å bli så gøy" svarte jeg og la hodet mitt på ryggen hans siden han satt bøyd og tok på seg skøytene. Han lo og hele ryggen hans ristet.
Når vi kom ut på gulvet fant vi Marte og Matthew, men vi fikk fortsatt ikke snakket sammen alene. Vi kunne jo ikke akkurat forlate dem alene rett etter vi kom.
Sangen som spilte ble erstattet med en skikkelig danse låt. Jeg så bort og møtte det lure smilet til Cameron. Han tok hånden min og svingte meg rundt som om jeg var ei fille dukke. Snurre litt her og snurre litt der til jeg holdt på å deise i gulvet.
Lurer på hvor han har lært å danse. For dette var virkelig noe han kunne. Du kunne se at han bare strålte ut energi. Etter den tredje dansesangen gikk det over til en rolig sang og Camron dro meg inntil seg og plasserte hendene sine forsiktig på hoftene mine.
Han så ned på meg og smilte ett forsiktig smil for å se om jeg reagerte på den han gjorde. Jeg smilte og til han og plasserte mine egene hender på skuldrene hans. Det var fantastisk å stå slik med han. Hele kroppen min slappet av, men samtidig var den helt i fyr og flamme av berøringen hans.
Hendene rundt hoftene mine strammet taket og Cameron dro meg tettere inntil seg. Kinnene mine ble varme og ett lite smil dukket opp på munnen min.
Over skulderen til Cameron kunne jeg se Marte og Matthew som danset like tett. Lenger bort så jeg Nash og Mandy og de danset minst like tett som oss andre. Mandy sitt hode lå på skulderen til Nash og så stygt bort mot Marte.
Jeg blunket og myste for å se nærmere etter, men da så Mandy helt normal ut. Sigrid du må slutte å innbile deg ting sa jeg til meg selv og lukket øynene. Etter at sangen var ferdig greide ikke jeg og Cameron å holde leppen fra hverandre. Vi møttes i ett langsomt kyss.
"Har du det gøy?"spurte han med en veldig rolig stemme.
"Jeg har det helt fantastisk" svarte jeg og smilte mot til han. Hele kroppen min ble så rar når jeg er i nærheten av han.
