Isac Elliot-Forever and Ever

Del 14

D/N POV

Herregud. Det kjentes ut som at hjertet mitt ble delt i to. Jeg fant ingen grunn til å leve mer. Klokka var 23:13 nå, og det var helt mørkt ute. Jeg sitter i skogen nå, helt alene. Jeg gråter. Gråter ut alle tårer jeg klarer. Hvorfor kan jeg ikke bare dø nå? Bare liksom sovne inn, eller dø på en måte som ikke er smertefull? Pliz Gud, drep meg nå. Eller hva med NÅ?! ELLER HVA MED NÅ?! Plis?! Jeg har ingen grunn til å leve mer. Plutselig kom det en mann, i helt mørke klær. En ekkel 40-åring, med skjegg og rynker. Jeg ble livredd. Hva gjør han her?! Nå?! Midt på natten?! Han smilte til meg og sa -hei!-
-hei- sa jeg. Jeg tror jeg tok feil av han. Han virket ganske hyggelig. -kan du hjelpe meg med noe?- spurte han. -hva da?- svarte jeg. -Jeg trenger hjelp til å bere bort litt verktøy ved huset mitt- sa han. -ok- sa jeg forsiktig. -bare følg meg du- sa han, og smilte. Jeg mumlet et lite ja, og gikk etter han. Vi kom til et verktøys hus, med mørke tre-vegger, og som lå litt skjult. -Bare følg meg inn- sa han. Jeg gikk inn først, og han kom etter meg. Det var helt mørkt her inne. Plutselig låste han døra, og tok nøkkelen i buksa. -hv..hva gjør du?- sa jeg nervøst. Da la jeg merke til det. Her ligger ikke noe "verktøy" . Her er bare en seng, ganske skitten en. Han lo en litt ond latter, og kom gående mot meg. -du bet lett på agnet- sa han.