Chapter 2

1K 37 6
                                    

/Tidligere: Jeg kom meg trygt ned på bakken, og Cameron klemte meg hardt inntil seg. Jeg startet å hulke, og han klemte meg bare enda mere./

-Jeg gjør T-skjorten din våt., sa jeg og så opp på han.

-Det gjør ikke noe., sa han og tørket tårene mine. Jeg gjorde et forsøk på å smile. Han smilte tilbake. Jeg så han rett inn i øynene, og da så jeg at han også hadde tårer i øynene. Han bryr seg virkelig om fansen sin.

-Du ser kald ut. Har du vært ute lenge?. Cameron tok av seg jakken sin og la den over skuldrene mine. Den luktet utrolig godt!

-Jeg har vell vært ute i en 20 minutter snart, kanskje en halvtime., svarte jeg.

-Kom. Jeg bor rett der borte, du kan være med hjem å få litt varme i deg., Cameron smilte til meg.

-Er det greit for foreldrene dine da?, spurte jeg. Han nikket.

-Ganske sikker., sa han og vi startet å gå hjem til han.

Jeg kan med hånden på hjertet si at Cameron Dallas har reddet livet mitt.

-Hva heter du egentlig?, spurte han.

-Jeg heter Nixie., sa jeg og så ned på føttene mine.

-Det har jeg lyst å kalle barnet mitt hvis jeg får en datter., sa Cam og smilte. Jeg smilte stort.

Vi gikk opp en innkjørsel, noe jeg tipper på er til huset hans. Han åpnet døren og lot meg gå først. Lukten av kylling suste rundt i huset, noe som fikk meg til å tenke på hva klokken egentlig er.

-Cam, er det deg?, ropte noen fra et sted. Jeg tror det var moren hans, uten at jeg skal si det for sikkert.

-Ja. Jeg har med en venninne, hvis det er greit!, ropte han tilbake. Vi tok av oss skoene og gikk lenger inn i huset. En ung dame kom ut fra et av rommene i huset. Hun smilte til meg og hilste.

-Hei, jeg er moren til Cameron, Gina., sa hun. Jeg smilte.

-Det vet jeg. Jeg har sett deg i en av videoene hans., sa jeg.

-Jeg er Nixie forresten., smilte jeg. Hun smilte tilbake, og gikk tilbake til rommet hun kom fra, noe jeg tipper på var kjøkkenet, på grunn av den fantastiske duften.

Vi fulgte etter moren inn på kjøkkenet, og den fantastiske mat duften ble sterkere.

-Det lukter utrolig godt, fru Dallas., sa jeg og kjente jeg ble utrolig sulten. Hvor mange timer siden er det jeg spiste?

//det er kanskje ikke så spennende nå i starten, men dere får holde ut, det kommer mere spennende etterhvert! Vote og kommenter, fortell gjerne vennene dine om historien! Hadde betydd mye ❤️ og håper alle hadde en super 17.mai helg ❤️

-Alex ❤️

To the last Rose DiesWhere stories live. Discover now