/Tidligere: -Jaylor skal på en date i morgen., sang jeg og hoppet opp og ned av glede./
*Jenny pov*
-Jai, jeg er så glad nå., Jeg var akkurat ferdig med å snakke med Nixie, og ringte storebroren min, Jai, nesten med en gang, i og med at han er i Boston, og jeg fortsatt er her i LA, jeg bare kunne ikke dra her i fra etter Vidcon.
-Hva skjer Jenben?, svarte han. Jeg kjente smilet mitt ble større og større, og ordene Taylor sa til meg er på repeat i hodet mitt.
-Du vet han Taylor som jeg har snakket om? Altså, han spurte om jeg ville spise middag med han i morgen, også spurte jeg: som en date, også svarte han: hvis du vil at det skal være det. Jai, jeg skal på date med Taylor., Jai er han jeg stoler mest på i familien. Liksom, når jeg møtte Taylor og de andre for første gang, så snakket jeg med Jai om Taylor, mens jeg snakket med Taylor. Jeg slet skikkelig med å holde telefonen min unna Taylor den dagen.
-Gratulerer lillesøss. Men du vet hva som skjer hvis han sårer deg., Jeg lo og ristet på hode av hans overbeskyttende, storebror fakter.
-Jada, jada. Men jeg må stikke nå. Veldig glad i deg dimples. Hils mams og papps., sa jeg og etter at Jai var ferdig med å snakke, la jeg på. Jeg la meg ned i senga i hotelle jeg er på. Jeg tenkte på det Taylor sa til meg tidligere i dag.
*Flashback*
Jeg gikk nedover gatene, siden jeg skal møte Taylor. Er du overrasket? Jeg har fått sykt sterke følelser for han i det siste, jeg tenker nesten bare på han.
-JenJen, denne er til deg., Jeg fikk hjerte i halsen da Taylor klemte meg bakfra. Han hadde snudd meg, så vi sto nå ansikt til ansikt. Jeg så ned i hendene hva han hadde til meg. En hvit rose.
-Aww! Taylor. Du er bare så herlig. Tusen takk., sa jeg og han rakte meg rosen.
-Jeg tenkte jeg skulle spørre deg om noe skjønner du., Han så plutselig nervøs ut, den selvsikre Taylor Caniff var borte, herregud jeg har ikke sett noe så søtt i hele mitt liv. Jeg ga han et tegn på at han skulle fortsette.
-Ehh.. Jo! Jeg bare lurte på om, ehh.. du hadde lyst til å kanskje, på en måte være med meg å spise middag i morgen?, Hjertet mitt stoppet for et sekund der. Spurte han virkelig om det?
-Som en date?, spurte jeg. Han smilte skjevt.
-Hvis du vil at det skal være det., sa han og jeg kjente jeg begynte å rødme.
-Taylor, det hadde vært en ære og kanskje, på en måte spise middag med deg i morgen. Som en date., sa jeg og jeg så hvor lettet han ble. Jeg smilte stort. Dette er så uvirkelig! Taylor Caniff, jeg skal på en date med Taylor Caniff.
*End flashback*
Jeg kom ut av mine egne tanker da jeg hørte banking på hotellromsdøren. Jeg reiste meg og ble overrasket da jeg så hvem som hadde banket på.
-Matt? Hva skjer?, Jeg ga tegn til at han skulle komme inn, og jeg satt meg på den store dobbeltsengen på rommet.
-Jeg må ha hjelp. Jeg kan ikke snakke med Nixie om det, og venninnene mine på skolen skjønner ikke, men jeg vet du har et eller annet smart å si om dette., sa Matt og satt ned i en av stolene her.
-Hva er det som skjer Matt?, Han så ut til å være skikkelig stresset over det han skulle si, så jeg ble litt bekymret. Han sukket før han åpnet munnen for å snakke. Det han sa overasket meg.
-Jeg liker Nixie. Sånn, skikkelig forelsket liker. Jeg har prøvd å holde meg unna disse følelsene mine for henne, for hun har Cameron, men jeg bare klarer ikke. Jeg ser hun hver dag på skolen, og hun er bestevennen min, vi snakker sammen nesten hele tiden, og jeg bare klarer ikke slutte å tenke på henne. Jeg er forelsket i Nixie Freeman., Det virket som om han skulle gråte. Nei, Matt. Ikke gråt! Da begynner jeg å gråte, tenkte jeg. Jeg tenkte meg nøye om på hva jeg skal si.
//I nesten hele dag har jeg sett på Troye Sivan videoer. Jeg elsker Troye Sivan
Jeg vil kinda dedikere dette kapittelet til itismaari, siden det er henne som "spiller" Jenny i denne historien, og det var et helt kapittel med Jen, sååå swag ❤️ ilu bestevenn
But, zaaayum Matt, what are you doing 😁😁😏 dette kan bli spennende å skrive etterverten 😂
-Alex 🎀
YOU ARE READING
To the last Rose Dies
FanfictionVil Nixie få sitt aller største ønske oppfylt? Vil hun klare å motstå all mobbingen, eller orker hun ikke mer?