TO GET BACK UP

Kapittel 2

PST: musikk øverst i dette kapittelet også
Men tror det kun funker om du er på PC :(

"Seth, du må stå opp," stemmen til Alexa vekker meg. Forundret åpner jeg øynene. Jeg sovnet på gulvet.

Sakte reiser jeg meg opp, musklene skriker etter å ha ligget så lenge på det harde underlaget. Mens jeg kveler ett gjesp går jeg bort til døra og åpner den.

"Hvor mye er klokka?" mumler jeg i det jeg åpner den, utenfor smiler Alexa mot meg. Hun har på seg en panda kigurumi. De blå øynene til pandaen matcher håret hennes.

"Litt over halv sju tenker jeg," svarer Alexa, "Hvorfor har du ikke på deg pysj?" spør hun rett etterpå. Sikkert av nysgjerrighet. Jeg trekker på skuldrene og lukker døra etter meg.

Sammen går vi ut på hverandaen, en fem måneder gammel vane. Mina hatet både meg og Alexa for det i begynnelsen, men hun lærte seg til å akseptere det.

Alexa setter seg i sin normale kurvstol og jeg setter meg ovenfor henne. Mellom oss står ett bord og på det ligger en pakke røyk og en ligther.

Mens Alexa åpner pakka for å ta ut en røyk kjenner jeg det durer i telefonen. Sakte tar jeg mobilen opp fra lomma. Bokstavene lyser mot meg.

Fra Iris.

Jeg legger telefonen på bordet og Alexa gir meg røykpakka. Jeg tar en og tenner den fort før jeg tar telefonen igjen og låser den opp.

Fra Iris
Jeg tar med tingene dine på skolen, og legger de i en pose utenfor skapet ditt.
Sett 07:34

Til Iris
Ok
Sett 07:35

Jeg kremter forsiktig og Alexa titter opp fra telefonen sin. Øynene som møter mine er vennlige, nesten som om hun allerede vet.

"Vet du om jeg noen gang har tatt med noe til Iris?" spør jeg, en smule flau over hvor susette jeg er. Alexa rister på hodet og jeg sukker.

"Kan jeg slippe skolen i dag?" spør jeg etterpå, vil ikke se Iris. Vil være hjemme og gråte. Alexa rister på hodet igjen, hun mener jeg må på skolen. Selvfølgelig mener hun det. Alexa gjør alltid det riktige, bortsett fra at hun røyker, hun er 17.

"Please?" spør jeg en gang til, for å være sikker. Alexa legger fra seg telefonen og ser på meg. Så tar hun ett rolig drag fra røyken sin.

"Er du syk eller har det skjedd noe med Iris?" spør Alexa, rolig. Samtidig ser hun nøye på meg. Navnet til Iris for det til å renne over. For andre gang på under ett døgn gråter jeg.

Tårene triller i små bekker nedover kinnene mine, og ett sårt hulk unnslipper leppene. Et hulk jeg så gjerne skulle holdt igjen.

"Ikke syk," kommenterer Alexa og reiser seg opp. Med raske skritt kommer hun bort til meg. Armene til Alexa legger seg rundt meg og hun klemmer meg inntil seg. Stille hvisker hun små ord til meg.

"Det kommer til å gå bra,"
"Shhh,"
"Jeg er her for deg,"

Tålmodig holder Alexa rundt meg til tårene ikke renner lenger. Til de såre hulkene mine har sluttet.

"Jeg sier til Shen og Mina at du er syk i dag," smiler Alexa svakt til meg. Jeg smiler svakt tilbake og mumler ett takk.

Vi begge stumper røyken vår før går vi inn. Jeg til rommet mitt, Alexa på badet for å dusje og gjøre seg klar til skolen.

Sakte faller jeg på senga. Lar tankene fly av sted og håpe på at søvnen henter meg.

Da jeg våkner igjen er klokka blitt 11:31.

Sakte tar jeg tak i rene klær før jeg går mot badet. I en fart som gjør en snegle rask finner jeg musikk på telefonen og kobler den til høyttaleren som står ved speilet.

Rolig fjerner jeg den varme hettegenseren jeg har på meg. Stirrer på meg selv i speilet. Håret som står til alle kanter. Den bleke huden. Blikket mitt stopper.

Nederst på halsen har jeg ett gul-blått merke, etter Iris.