E N

145 6 1
                                    

"Ok, nå gjelder det Troy. Vi må rømme fra ulven som er etter oss. Vi må komme oss til den steinen før det er for sent. Klar..." Begynner jeg før mammas skjærende vrinsk lager ekko i luften. "Storm ?? Hvor er du ? Kjære Torden Storm, kom hit med en eneste gang !" vrinsket hun. "Å nei, det er moren din !" sa Troy. "Hva skal vi gjøre ?!" Jeg kastet på hodet og knegget. "Rømme antageligvis. Når vi er angrepet av ulver, må flokken holde sammen !" humret jeg.

Hvis du ikke har skjønt det, så heter jeg altså Torden Storm. Jeg foretrekker å bli kalt Storm. For en måned sammen ble jeg da født. Mamma sier at det var en kjempestorm da jeg ble født. Det tordnet og regnet. Sånn fikk jeg navnet Torden Storm. Mammaen min heter forresten Smaragd. Hun er en araber. Det er pappa også, lederen av flokken. Han heter Tornado. Mamma er hvit mens jeg og pappa er svarte. Jeg liker å være i flokken. Det betyr at vi kan løpe fritt hvor vi enn vil og vi kan spise hvor vi vil. Troy og Simba er mine bestevenner i flokken.Troy er en brun varmblod mens Simba er en blakk fjording. Moren til Troy heter Tropicana (det uttales Tropikana) og moren til Simba heter Veslemøy. Fedrene deres, er ikke i denne flokken. Da ville vi hvert halvsøsken og det ville hvert rart. Det eneste jeg vet om faren til Troy er at han heter Torden Sky og det jeg vet om faren til Simba er at han  heter Grådugg. Flokken vår er en blandet gjeng. Mest arabere, men også noen varmblods, shettiser og fjordinger. En ganske speisa gjeng egentlig. Til sammen var vi tolv stykker.

"Storm ! Kom hit NÅ !" roper mamma. Jeg har ikke noe valg. "Ser deg senere Troy..." humret jeg og løp i full fart mot mamma. Hun knegget nervøst. "Har du glemt at vi skal videre i dag ? Simba er allerede hos moren sin og Troy skal dit nå." sa mamma. Jeg snøftet. "Mamma, jeg er liksom 1 måned nå. Jeg er ikke 1 uke gammel lenger. Det var sant. Jeg var gammel nok til å passe på meg selv uten tilsyn fra mamma og pappa i tide og utide. Mamma sukket. "Selvom du ikke er 1 uke gammel, er du fremdeles forsvarsløs om det kommer et rovdyr." snøftet mamma. Jeg humret. Ulver og andre rovdyr skremte meg ikke. Vi hadde sett ulven Fenris for mange ganger. Plutselig ser mamma opp. Ørene er spisset og neseborene utvidet. Hun luktet noe. Jeg satte brystet modig fram og hadde hodet hevet. Jeg spisset ørene og luktet etter fare. Det var ikke ulver eller hunder, ikke mennesker eller barn, faktisk ingen rovdyr i det hele tatt. En grå araber suste forbi oss. Det var tre år gamle Fenomen."Hold dere samlet". Han var den eneste andre hingsten i flokken. Han hadde bodd hos mennesker. En gang sto gjerdet åpent. Så stakk ah av og endte opp hos oss. Jeg liker Fenomen. Han er alltid morsom og har mye rampestreker på lager. Hans jobb var å passe på at alle var med. Den jobben tok han dødsalvorlig. "Hva er det for noe ?" spurte jeg og snuste i luften. "En ukjent hest. Den kan være farlig." sa Fenomen. Jeg snuste i luften da jeg kjente eimen. Ganske riktig. En ukjent hest... her i området ?! Det var umulig... Det var sjeldent med mindre noen ikke hadde jaget den da. "Smaragd ?!" ropte en gammel raspende stemme. Det var bestemor, en grå araber som heter Juvel. "Vi er her mamma !" vrinsket mamma. Jeg var altfor opptatt av den ukjente luken. Vemt nå litt... Dette var et føll. Et hoppeføll. Jeg dultet til mamma med mulen. "Det er et føll mamma. Et hoppeføll ! Hun kommer mutters alene !" prustet jeg. Mamma snuste. "Du har rett Storm. Hun er helt ufarlig." humret mamma. Hun hadde fortalt meg, og jeg anerikke hvor mange ganger, at jeg skulle bli en leder.  Da måtte jeg lære meg å lukte etter farer, hvordan jeg leder tolv hester i riktig retning og hvordan jeg gir et varselsignal. Jeg fikk kontakt med Fenomen, som ga 'ingen fare' signalet. En høy, svart skikkelse kom gående mot meg. Pappa. "Godt gjort, min sønn. Jeg vil ta deg med for å finne dette hoppeføllet. Du, jeg og Fenomen skal finne henne. Kom igjen !" sa pappa. Fenomen var som en bror for Han var nydelig, sterk og modig. Jeg vil bli akkurat som han når jeg blir stor !!!

STORM-Det lille følletWhere stories live. Discover now