STORM-Det lille føllet

T O

Det nye hoppeføllet var NYDELIG !!!! Det sølvgrå hårlage, den hvite manen... Hun var bare perfekt !!Det edle araberhodet var stukket ned i det lange gresset. Jeg benyttet sjangsene mine. Hoppa så rart på meg da jeg kom gående mot henne. "Hei. Jeg er Storm, hvem er du ?" spurte jeg så naturlig som overhode mulig. "Jeg heter Sapphire. Men bare kall meg Saffie." sa hun. Jeg humret. "For et nydelig navn." Saffi knegget. "Bli med å leke ?" spurte hun. Jg nikket. "Kan kompisene mine også være med ? De er veldig snille ! De heter Troy og Simba. " svarte jeg. Usikkert nikket Saffi. "Så lenge de ikke får oss i trøbbel og de er araberhester, er det helt okei for meg." humret hun. Et grøss gikk nedover kroppen min. Hverken Simba eller Troy var araberhester. De var snille, men ikke araberhester. Da jeg så Saffis skøyeraktige øyne, skjønte jeg at hun ikke brydde seg om rase eller kjønn. Vi galopperete rundt på enga mens vi bukket og knegget. Troy og Simba ble med i gleden. Det viste seg at Saffi var LITT av en kriger. Hun var ikke bare vakker, hun var farlig også. Hun galopperete med halen høyt i værs da noe inne i skogen fanget min oppmerksomhet. Jeg stoppet og klippet med ørene. Jeg åpnet neseborene for å kunne lukte bedre. En rar, ekkel lukt fylte neseborene. Det luktet fare. Instinktene mine fortalte meg at jeg burde løpe avgårde, at jeg burde følge etter de andre og løpe for harde livet. Men nyskjerrigheten sa noe annet. Jeg lurte på hva denne ukjente lukten var. Jeg gikk rolig mot buskene, klar til å løpe ved minste tegn av fare. Jeg stod helt nære busken nå, klar til å strekke ut mulen, da det dukket opp. To, isblå øyne. De så mildt på meg. Den rare skapningen reiste seg. Det sto på to bein og var ca 1.45 cm høy. "Hei lille venn." Sa skapningen. Den hadde langt, brunblondt hår. Jeg knegget usikkert. " Jeg er en jente." Sa skapningen videre. Usikkert snuste jeg på det hun strakte ut. Så bestemte jeg meg for å smake litt. Det smakte rart. "Oi, unnskyld lille venn... Her !" sa jenta og strakte ut den rare tingen igjen. Denne gangen lå det noe oppi. Jeg snuste på det. Det luktet eple. Jeg smakte og det smakte vidunderlig !! Jenta humret. "Unnskyld, nå hat jeg ikke mer, men hvis du kommer hit i morgen, skal jeg ha med meg med hestegodt !" sa hun før hun viftet med den merkelige tingen og gikk innover skogen. "Og foresten, så heter jeg Carmen. Hva heter du ?" sa hun og stoppet. Jeg sa navnet mitt. "Unnskyld, jeg glemmer at vi ikke snakker samme språk..." sa hun unnskyldene. I det fjerne så jeg en Tordensky. Jeg fikk en idè. Jeg vrinsket etter Carmen så pekte jeg mot skyened mulen. "Oida, det er visst en Torden Storm på vei..." sa hun. Det var ille det jeg mente. Jeg hevet hodet og hoppet opp og ned. Carmen så på meg. "Er det navnet ditt ? Spretten ?" spurte hun. Jeg ristet på hodet og pekte mot skyen igjen. "Åja, Torden Sky !" jeg ristet på hodet. "Torden...Storm ? Torden storm ?" jeg nikket. "Vell, jg kaller deg bare Storm. Vi sees Storm !" ropte Carmen før hun ble borte inne i skogen.