Tilbake på Galoppbanen.

1.kapittel.

Jennys POV

Jeg opnet stalldøra, og lukten av hest møtte meg. Jeg la merke til at Lady ikke humret, noe hun alltid gjorde. Jeg spurtet bort til boksen hennes og så at hun lå og sov. Panikken som tidligere var i meg, forsvant ut av meg som luft. Jeg ville ikke vekke henne så jeg gjikk ut å møkket ut av paddocken hennes først. Etterpå gjikk jeg inn igjen, denne gangen var hun våken og humret. Jeg smilte. «Hei du din syvsover» Jeg koblet til leietauet, hun skjønte at hun skulle ut. Lady elsket å vere ute.

Jeg vurderte å ri seinere idag, men bestemte meg for å ri nå så hun fikk mere utetid. Jeg hentet henne, hun ble sur fordi hun bare hadde vært ute i 20 min og syns selvfølgelig det var veldig uretferdig. Jeg bandt henne på midtgangen, mens jeg pusset og salte på henne. Det var varmt og det var ikke skygge på ridebanen, så jeg bestmte meg for å ri i ridehuset.

Det var en fin økt, Lady ble svett så nå sto jeg og spylte henne. Jeg satte henne ut i hagen igjen og ble stående se se på at hun rullet seg.
«Ladyy!» Jeg spylte deg jo nettopp. Nå ble den hvite pelsen hennes brun. Jeg ble fristet til å spyle henne en gang til, men lot være hun kom sikkert til å rulle seg da og. Jeg smilte, å så på den fantastisk vakre hesten min, når pappa ringte.
«Hallo?» sa jeg. Jeg kjente han nesten ikke, hadde ikke snakket med han på 10 år. Jeg hadde bodd alene med mamma side jeg var 6 fordi han, slo oss hele tiden. Jeg hadde fortsatt en del merker.
«Hei Jenny, jeg vil treffe deg igjen snart»
«Jeg er ikke helt sikkert, jeg må snakke med mamma først»
«Hun kan ikke ta valg for deg Jenny!» Han ble sint igjen, som alltid.
«Hade.» sa jeg. Jeg skal ikke møte han.
Han hadde ikke snakket med meg på 10 år hvorfor ville han snakke med nå da, og møte meg det kom ikke til å skje.
Ikke før han sa unnskyld.
Ikke før han hadde forandret seg.
Ikke før han sluttet å bli sint, for alt han ble irritert over.
Ikke før jeg hadde tilgitt ham. Det kom til å ta veldig mange år. Jeg ville egentlig ikke tilgi han.
Var han noe å tilgi?

Lady's POV
Hun sto med den dingsen som lagde skumle lyder i hånda, hun så trist ut. Jeg sto å kikket på henne. Gråt hun?
Jeg dultet borti henne med mulen min. Hun gråt.Jeg prøvde å oppmuntre henne. Hun smilte å tørket bort tårene.
Jeg vet ikke va det var hun snakket om. Hun sa noe til meg, men jeg forsto ikke... Jeg bare lyttet hun hadde mye å si, mens hun holdt i mulen min. Hun kysset meg på mulen jeg visste hun kom til å gå. Sette seg oppå den greia, med motor som lagde høye lyder. Etter det kom hun til å ta på seg den rare hjelmen. Så kom hun til å kjøre sin veg.

Jenny's POV
Jeg kysset lady på mulen å gjikk mot scooteren. Jeg satte meg oppå setet og tok på hjelmen. Jeg ga lady et siste blikk før jeg startet og kjørte hjemover.

————————————

Takk for at du leste❤