Tilbake på Galoppbanen.

Kapittel 2.

Jenny's POV.
Mens jeg kjørte hjemover fosset det tårer nedover kinnene mine. Jeg parkerte utenfor huset.
Mamma møtte meg i gangen. «Kjære deg, hva er det som har skjedd?» spurte hun bekymringsverdig.
«Pappa ville møte meg» svarte jeg og kjente at tårene presset på bak øynene igjen.
Mamma så på meg, jeg så at hun ble sint.
Det var helt greit. Jeg skjønte henne, veldig godt. Jeg hadde også blitt sint, om min eks mann, som jeg ikke hadde hatt kontakt med på 10 år, hadde begynt å ta kontakt med min datter.

Mamma's POV.
Jeg hadde lyst til å slå noe.
Jeg hadde lyst til å ringe han å skjelle han ut.
Jeg hadde lyst til å spore han opp å slå til han.
Men da hadde jeg vært det han er/var. Et udyr. Jeg vet at han hadde hatt det tøft i barndommen, men han sa at han aldri skulle la det gå utover oss. Men det gjorde det. Alltid. Hver gang pc'en hadde hengt seg opp, eller noen ting man kunne bli småirritabel over, ble han sint for.Hadde han gått til meg eller Jenny å slått oss.
En gang kastet han et brennende lys mot meg. Det traff gardinen isteden for å hele huset tok fyr.
Etter den hendelsen rømte jeg og Jenny.
Hun var bare 6 år.
«Mamma? går det bra?»spurte Jenny.
«Jada» løy jeg.
«Mamma? Jeg ser at det ikke går bra»
Jeg så på henne, jeg ble stolt hun var så flink til å lese folk. Jeg ga henne klem.
«Kom nå snakker vi om noe annet.»
«Er du sikker?» spurte Jenny bare for å forsikre seg»
«Ja.» svarte jeg kort. «Hvordan var Lady i dag?» spurte jeg.
«Hun var super» svarte Jenny å smilte.
«Bra fordi jeg har meldt deg på løp til helgen» sa jeg.
«Hvor?» spurte hun ivrig.
«På Øvrevoll»
«Yes!» svarte Jenny. Hun elsket Øvrevoll.
«Da må jeg trene imorgen da»
«Vil du jeg skal vere med, å se på imorgen, mens du trener?» spurte jeg.
«Ja, gjerne.» Svarte hun.

Jeg var lei meg, for at jeg aldri så på henne ri, bortsett fra på løp. Men jobben var så stress.

————————————————-
Takk for at du leste❤
Hva tror du at kommer til å skje i neste kapittel?🤔