Stormen 2

Kapittel 2

Tommy så på co-piloten som satt helt stiv i stolen sin. "Emm går det bra" spør Tommy. Co-piloten sier ikke et eneste ord. Han bare sitter der helt stiv. Tommy ser på han å sier: vet du hva, hvis du ikke vil si det så trenger du ikke å svare.
Co-piloten pustet lettet ut og la seg til å sove.
I mens co-piloten sov så skrudde Tommy på TV-en med lav lyd. Etter vært la han seg også til å sove.
Tommy hadde en veldig tankefull natt.

Tommy våknet og så ut av vinduet. Det var lyst ute så han sto opp fra senga. Da Tommy var ute av senga, følte han at det var noe som manglet. Co-piloten var ikke der. Tommy tok på seg klærne så fort som mulig. Han tok nøkkelen på kommoden
Og løp ut å låste døra etter seg. Han løp ned trappene fordi heisen ville tatt dor lang tid. Da Tommy kom ned løp han ut av flyplass hotellet og stoppet for å se etter co-piloten. Han så fra alle retninger.
Så plutselig ser han co-piloten sitte på en liten benk. Tommy pustet lettet ut å gikk til den lille benken. Tommy satte seg uten å si noe. Tommy og co-piloten satt der en liten stund. Så sa co-piloten noe Tommy trodde han aldri ville få høre.
-Jeg kan dessverre ikke si navne mitt fordi.... jeg er sønnen din.