Den Maskerte Prinsessen

2

Først ville ikke dronningen tro på forbannelsen. Tross alt så var hun jo den vakreste kvinnen i kongedømmet, og hennes ektemann den kjekkeste. Hvordan kunne hun bære på et stygt barn når de selv var så vakre? Men når barnet kom ut så skrek dronningen så høyt at vinduene sprakk. Jordmoren som hjalp dronningen med å føde hadde besvimt av sjokk etter å ha sett babyen sitt fjes. Kongen og dronningen kunne bare gjøre en ting og det var å gråte i fortvilelse, de kunne ikke tenke på å faktisk ha en så forferdelig skapning i sitt nydelige slott.

Prinsessen vokste opp ensom og deprimert. Hun hadde ingen venner fordi folk har alltid vært overrasket og redde når de fikk se hennes ansikt. Prinsessen sto alltid langt unna vinduene når hun så ut, vinduene hennes var veldig store og dekket mesteparten av veggene hennes, det var det nærmeste hun kom seg til frihet uten noen bekymringer. På grunn av at prinsessen var så ensom så vokste hun opp med en dårlig oppførsel. Prinsessen behandlet ingen bra, det er fordi hun aldri ble behandlet bra selv. Hun stolte ikke på noen som helst, hun prøvde alltid å stelle både håret og kroppen sin og dømte alle etter sine utseender.
Det var tross alt hvordan folk dømte henne.