Den Maskerte Prinsessen

5

Når prinsessen hadde kommet hjem så møtte hun foreldrene sine, de sa bare en ting til henne; "vi advarte deg". Hun løp opp til rommet sitt og gråt i flere dager. Hun angret på alt sammen, hvordan hun hadde vært så slem og hjerteløs mot andre. Hun angret på selvtilliten og stoltheten sin. Hun angret også på for å like prinsen som hadde bursdag, som sikkert ble veldig kvalm av henne. Det tok måneder etter hendelsen, og prinsessen hadde fortsatt ikke glemt det som hadde skjedd. Kongen og dronningen ventet på deres andre barn, og det var da prinsessen bestemte seg for en ting. Hun ønsket å leve utenfor slottet, hun ønsket å føle seg normal. Hun ville hjelpe de fattige så hun kunne føle seg litt bedre etter hendelsen på ballet. Kongen og dronningen aksepterte ønsket og den eneste tingen hun tok med seg var masken for tristhet.

Prinsessen hadde hjulpet de fattige og sovet i kirken i flere år. Hun hadde aldri tatt av seg masken og brydde seg ikke lenger om hvordan hun så ut. Å leve med vanlige mennesker så fikk hun oppleve de finere tingene i livet som kjærlighet, familie, kjæledyr og venner. Utseendet var noe de ikke brydde seg om, og derfor følte hun seg som hjemme. Prinsessen ble en populær figur i landsbyen. Hun ble kjent som den maskerte kvinnen som ville hjelpe de syke, fattige og alle andre som trengte hjelp. Rundt denne tiden hadde prinsen som var vert for ballet kommet til landsbyen. Han var ikke gift, fordi han aldri fant den rette jenta. Når han ridde på hesten sin så fant han noen med en kjent maske, han husket henne som prinsessen fra den kvelden. Etter å ha sett hvor annerledes hun var og hvor snill hun var mot de som var fattige og syke, så følte han noe sterkt. Dette var dronningen han hadde letet etter.