Isabella's POV;
ONSDAG 07:00
«Isabella? Isabella?? ISABELLA!!» Jeg sperrer opp øynene og ser rett opp på Thomas som gliser som en eller annen tulling.
«Hva faen?» Han bare ler av meg og drar meg opp av sengen. Jeg ser spørrende på han. «Skole.» Må jeg på skolen også nå da? Perfekt.
Jeg tar med meg svarte jeans og den svarte hettegenseren min inn på badet for å skifte. Jeg ser meg selv i speilet: ja jeg trenger sminke!
Jeg gjør meg helt klar og møter Thomas og Jonathan nede ved kjøkkenet. «Hvem har dødd?» spør Thomas lattermildt. Jeg bare himler med øynene og setter meg ved siden av han.
«Hva vil du ha til frokost, Bella?» Jeg ser spørrende opp på Jonathan. Bella? Serriøst? «Ja altså, bella betyr jo vakker på italiensk og du er vakker så.. ja.»
«Jeg er ikke sulten.»
•
Jeg og Thomas sitter i bilen hans på vei til skolen. Jeg har mistet tellingen på hvor mange skoler jeg har gått på... men nå blir det vell en ny start.
«Gruer du deg?»
«Bytta så mange ganger at det ikke spiller så stor rolle lenger.» Han ser bort på meg i noen sekunder før han snur seg mot veien igjen.
«Så du bryr deg ikke om hva folk tenker om deg?»
«Nei.»
•
07:55
Jeg går rolig ut av bilen og følger etter Thomas som går mot inngangen.
Alle blikkene hviler på meg. Folk hvisket og stirret. Etterhvert snudde de seg igjen.
Plutselig kjente jeg en hånd legge seg på rumpa mi. «Hva faen??» skrek jeg og snudde meg fort rundt. Det var en blond og høy gutt. Han smilte cocky mot meg.
Igjen vendte alle blikkene sine mot meg.
«Hold de skittene fingrene dine for deg selv!» Jeg snudde på helen og gikk med bestemte skritt og såg rett frem. Bak meg kunne jeg høre ord som «damn girl» og «hun er heit ass.»
Jeg brydde meg ikke.
Thomas var ikke å se, men jeg brydde meg ikke noe særlig om det heller.
•
De første timene gikk sakte, men jeg satt bare bakerst i hjørnet og tegnet i skriveboken min.
I bakgrunnen snakket historielæreren om Den franske resolusjonen. Aka ikke veldig spennende greier.
«Du er flink til å tegne.» Emilia stod foran meg og betraktet tegningen min. Jeg har tegnet meg selv i gangen på skolen med mange ord rundt meg. Ikke bare det jeg hørte idag, men slike ting jeg har hørt fra de andre skolene. «Slut» «hore» «heit/hot» og mye annet.
Jeg lukker igjen boka før hun rekker å lese noe av det som står der. «Jeg bare lurte på om du ble med til kantina?» Hun smilte vennlig.
Prøv å være litt hyggelig da. «Greit.» Jeg prøvde å smile, men det ble heller som en rar grimase.
•
Med en gang jeg gikk inn i kantina ble lydnivået mye lavere. «Slapp av, snart mister de interessen... de er bare nyskjerrig på hvem du er og hvorfor du starter nå så seint på høsten og ikke når alle andre startet.»
Jeg slapper av jeg.
Hun styrer meg bort til et bord der det allerede sitter en jente og to gutter. De ser nyskjerrig opp på meg.
«Isabella, dette er Ina, Jonas og Sondre!» sier hun energisk. Jeg nikker til dem og setter meg ned på stolen ovenfor Sondre.
«Såå... hvorfor har du byttet skole?» Jeg sukker og setter blikket mitt i Sondre sitt. «Spiller det noen rolle?»
Emilia ser medfølende på meg. Hun vet noe plager meg, men jeg har ikke tenkt å åpne meg for henne eller noen andre. Jeg stoler ikke på mennesker.
«Jeg må ut.» Jeg reiser meg og går ut av kantina uten å ofre noen et blikk.
Jeg går videre og bak skolen der jeg tenner meg en røyk. Der står allerede fire gutter, men det bryr jeg meg fint lite om.
«Pene jenter som deg skal vell ikke røyke..?» Guttene kommer mot meg.
Jeg himler med øynene og svarer: «ser det ut som om jeg bryr meg?»
«Rappkjefta eller?» Ene gutten men skittent blondt hår kommer nærmere meg. Han strekker ut hånda. «Adrian.» Jeg lar være å ta hånda hans. «Isabella.»
Jeg blåser røyken i fjeset hans og kompisene hans ler. Med en brå bevegelse slenger han meg inn i veggen og guttene slutter å le.
Man skulle trodd at jeg ble redd, men istede begynner jeg å le en falsk latter.
«Skulle jeg liksom bli redd nå?»
Han blir enda mer irritert og presser meg hardere inn mot veggen. Helt ærlig så gjør det litt vondt, men det skal jeg ikke innrømme.
«Du tror du er så tøff du!» snerrer han.
«Nei, jeg bare bryr meg ikke.»
Når han merker at jeg bare kommer til å stå der uten å kjempe imot, løsner han grepet og trekker seg noen steg unna.
«Hva er greia di? Mamma og pappa glemte deg i barnehagen et par ganger? Eller.. kanskje de glemte å synge nattasang?» Han gjorde narr av meg og gjengen hans lo av meg!
Jeg klarte ikke å skjule hvor mye det faktisk såret meg så jeg snudde meg for å gå.
«Du vet faen ikke en dritt om meg, så bare hold kjeft!» prøvde jeg å si med stødig stemme, men det funket ikke. Stemmen min knakk.
<><><><><><><><><><><><><><><><>
🤩 hadde blir veldig glad om dere kommenterte og stemte!💘
YOU ARE READING
Kiss me hard before you go
Teen FictionBehind every bad bitch is a sweet girl who got tired of everything bullshit Jeg blåser røyken i fjeset hans og kompisene hans ler. Med en brå bevegelse slenger han meg inn i veggen og guttene slutter å le. Man skulle trodd at jeg ble redd, men iste...
