London, 1.jan 1864
Mitt navn er Elvira Fairfax. Jeg er 17 år gammel og kommer fra London, noe som du sikkert vet på grunn av tittelen. Min mor tenkte dette som en strålende julegave. En plass der jeg kan skrive ned alle min tanker og rett og slett få en venn. En del av meg er vel enig med henne. En dagbok vil passe godt til å få ut en del frustrasjon fra mine hverdagsproblemer, men å ha en dagbok er vel litt skummelt med. Noen kan lese den. Bare tenk om faren min fikk tak i den. Off …
La meg fortelle deg litt om meg. Vi skal tross alt fortelle hverandre mye rart gjennom alle disse sidene, eller vent jeg skal fortelle deg og du skal lytte. Det er vel slik det fungerer. Så la oss begynne. Jeg bor i et stort hus. Et av de største i gaten uten å skryte for mye. Min familie er rik, men det kommer ikke uten sine ulemper. Å være rik gjør at du får det du peker på. En fin kjole der, kanskje et smykke der, men du må for all del ikke gjøre skam på familien.
Far er en streng mann. Det har han vært så lenge jeg kan huske. Familiens navn står alltid høgest på hans liste av viktige ting. Dette skaper den ulempen for meg at jeg ikke har mange venner. Det skal være venner i vår sosiale krets, og siden min far er mye borte er ikke den kretsen stor. Han skal selvfølgelig kjenne barna, foreldrene deres og i noen spesielle saker besteforeldre. Noe som er ganske slitsom etter min mening.
Mor, hun kan være en engel. Hun er den typiske rikmanns konen og ikke alltid en engel mot tjenestefolkene, men mot oss barna er hun som oftest alltid. Hvis vi ikke gjør en stor skandale på en fest eller noe liknende. Hun er mer eller mindre alltid hjemme, og kan hjelpe oss med hva enn trøbbel vi klarer å rote oss opp i. Hun er vel rett og slett takknemlig. Ikke mange vet dette, men mor kom ikke fra en rik familie som far gjorde. Hun bodde på en gård litt utenfor London. Ganske liten gård, men etter at foreldrene hennes stengte ned gård og flyttet til byen for å jobbe traff hun far og han løftet henne opp fra fattigdommen. Men husk dagbok. Dette er husj, husj.
Jeg har en bror og det er Johan Jr. Det står vel nesten skrevet i navnet at faren min og heter Johan. Min mor heter Evelyn. Johan er fars største edelsten. Han er den som skal ta over firmaet etter han selv om han er den som er i midten av oss barna. Johan er en snill fyr egentlig, men litt av en skandalelager. Far prøver å holde lokk på de ulike skandalene, men fyren bare fortsetter å kommer med nye. Jeg og han har et godt forhold sann egentlig selv om jeg skal sitte med broderiet mitt og bøkene mine mens han skal sitte meg regnskap og en røyk. Han er en jeg kan prate om mye med så greit å ha han når jeg her ingen venner rundt meg.
Min søster ser jeg ikke så ofte. Elise heter hun. Hun giftet seg et par år siden til en veldig rik og kjekk herremann. Jeg tror mor er veldig stolt over henne. Jeg er ikke egentlig. Mannen hun giftet seg med var ikke hennes valg for å si det slik. Det var vel fars. Han er rundt 5 år eldre enn henne, noe som for henne er veldig flaks at det ikke var mer, men etter min mening er han ikke så snill. Jeg har sett min søster med noen blåmerker av og til. Så jeg vil aldri la meg bli tvunget inn i et slik ekteskap. Jeg vil eller dø først.
Så det var litt om min familie. Også litt om meg; Jeg er normal høyde vil jeg si, langt brunt hår og brune øyne, noe jeg har etter begge foreldrene mine. Jeg er slank bare for å skryte litt, selv om korsettet hjelper mye på den delen. Kan vel se på meg selv som snill tror jeg. Mer den gode snille pappajenta vil jeg eller si. Men jeg burde ærligtalt legge meg. Opp i morgen i nyttårsselskap. Litt rart å ha det andre januar, men kjekt uansett. God natt.
Elvira Fairfax
