Remember me?

I Bilen

"Politiet sa at du ikke kan hver alene, fordi du "skader deg selv" sier Zayn. "Jeg har jo ikke "skadet meg på manfoldige dager!" Sutrer jeg. "Ja, men vi lovet" sier Harry. "Serriøst? Lovet?" Mumler jeg til meg selv, mens jeg går ned for å ta på meg skoene.

"Så... Skal du ta jobben?" Spør Harry når vi er i bilen. "Ja, jeg tror det" sier jeg.

Det ble en pinlig stillhet, så jeg skrudde på radioen. "1 dame ble drept, og 3 barn slått i hel av en person. De 3 barna skal vist hver ungene til damen. Vi vet ikke hvem som står bak dette. Gjerne kontakt politiet hvis dere har ny informasjon" sier en dame på radioen. "Stakkars!" Sier jeg til meg selv. "Ja, det er folk som ikke kan tenke skikkelig" sier Harry.

"Men... Siden vi er alene" sier han. "Ja?" Spør jeg. "Så, kan vi snakke om..." Han stoppet brått. "Vi kan snakke om oss" sa han nesten sånn at jeg ikke hørte det. "Det er ingenting å snakke om!" Nesten roper jeg. "Jo! Jeg vil vite..." Han nølte med å si det, men sa det likevel. "Hvordan det var å ha meg som kjæreste" sier han. "Du husker meg ikke engang! Så vil du vite hvordan det var å ha deg som kjæreste!" Sier jeg. "Ja.. Er det noe gale med det?" Spør han. Jeg himler med øynene og ser ut vinduet.

"Hvorfor svarer du ikke?" Spør han etter en stund. "Fordi! Det er teit! Du husker meg ikke så vil du vite hvordan det var å ha deg som kjæreste!"'roper jeg til han. Det ble stille en stund.

"Stopp!" Roper jeg. "Unnskyld, jeg glemte at du skulle her" sa han og rødmet litt.

"Skal du bli med inn?" Spør jeg. "Ja, jeg må jo vente på deg" sier han og går ut av bilen. "Jeg kan jo bare ringe deg" sier jeg. "Du har ikke telefonen" svarer han og løfter et øyenbryn. "Jeg kunne jo bare lånt en her" mumler jeg.

"Hei!" Sier Sjaul når vi kommer. "Hei!" Sier jeg tilbake. "Kom, så går vi inn på et rom" sier han og viser vei. "Skal Harry bli med?" Spør jeg sånn at Harry ikke hører det. "Nei" sier han. "Harry, dette er en privat samtale. Kan du gå bort til ventekroken" spør Sjaul og peker et sted der det var litt aviser, og leker til barna.

"Bare sett deg her" sier Han og peker på en hvit stol, mens han setter seg på en svart. "Hvordan går det med armene dine?" Spør han og finner fram en notatbok ig en penn. "Det er en stund siden jeg har sett" sier jeg og ser ned på de. "La meg få se!" Sier han. Jeg drar opp armene på genseren og ser ned. "De er blitt finere" sier jeg. "Så bra!" Sier han.

"Har du tenkt på jobben?" Spør han etter han skrev noe ned i notatboken. "Ja, og jeg vil gjerne ta jobben" sier jeg med et stort smil. "Så flott. Du må fylle disse arkene og gi dem til meg i løpet av en uke" sier han og gir meg et skr med noen spørsmål på. "Fint det" sier jeg. "Her er ark med tidene du skal jobbe og hvor mye du tjener" sier han og gir meg arkene, mens han reiser seg. "Tusen takk" sier jeg og tar i mot arkene. "Har du noen spørsmål?" "Nei"sier jeg og reiser meg.

"Så? Hvordan gikk det? Jeg ser du har fått ark! Betyr det noe bra?" Spør Harry helt gira når vi er kommet inn i bilen. "Ja, jeg skal fylle ut dette. Og dette er ting det står når jeg skal begynne å jobbe." Sier jeg.

Når vi kom traff lukten av kylling på oss. "Hva er den lukten?" Spør jeg. "Det er Liams hemmelig kyllingoppskrift" sier Harry. "Bø!" Roper Louis og hopper fram. "ÆÆÆæææ!" roper jeg og skvetter. "Haha! Du haha skulle sett hahaha fjeset ditt!" Sier Louis og peker på fjeset mitt mens han ler.