Remember me?

Urolig

Jeg satt på do og gjorde tingen min. Så vasket jeg hendene. Det føles som om det har gått dager siden jeg kuttet meg. Da blir jeg så urolig. Først skjekket jeg rundt i skapene og så oppå skapene og alt.

DER! Fant jeg en barberer-dingseboms.. Hvordan skal jeg vite hva det heter.. Liksom jeg er ikke en gutt. Jeg skrudde den på. Heldigvis var det ikke en sånn som bråker mye. Bare en liten dirrelyd. Jeg begynte på armen. Fra nede ved hånden til albuen. Det føltes herlig. Så kom jeg på at det begynte å blø mye! Jeg tok mye dopapir, og prøvde å tørke det bort, men det satt fast. Så prøvde jeg med vann. Det gikk litt bort, men alt ville ikke bort. Så jeg gikk ut til guttene. "*DN*! Jeg skal liksom beskytte deg! Så gjør du det igjen!" Sier Niall og ser skuffet på meg. "Hvordan visste du at jeg gjorde det?" Spør jeg veldig forvirret. "Vi hørte dirrelyden, du brukte UTROLIG lang tid, og jeg ser på armen din." Sier han, mens han peker på armen min.

"Kan jeg snakke med deg alene?" Spør Harry og tar seg usikkert i nakken. "Ehh.." Nøler jeg og ser ned. "Javel" sier jeg mens jeg går lenger vekk fra Niall.

"Hva mener du egentlig med at det er min feil?" Spør han når vi er kommet et stykke vekk fra Niall. "Fordi.." jeg kjenner tårene presse. "Fordi, vi var kjærester før, og du husker meg ikke, men da blir jeg sint og skuffet. Og begynner jeg å kutte meg. Men jeg trodde ikke noen skulle finne det ut, men så fant dere det ut" nå bablet jeg i vei, mens han sto der og så sjokket ut. "Vent, vent!" Sier han og roer meg ned. "Er du sikker på at du ikke bare finner det opp?" Spør han og gir meg et strengt blikk. "Tror du virkelig det?" Spør jeg tilbake. "Kanskje?" Sier han.

DER GIKK HAN OVER STREKEN!!! "Javel! La oss si, vi har aldri møtt hverandre! Glem meg! Foralltid! Ikke prøv å finn meg igjen!" Roper jeg ut og løper mot døren. Så løper jeg til heisen. "Hei! Hei! Vent!" Roper en sliten Louis. Sikkert fordi han nettopp har stått opp. Jeg prøver å trykke sånn at dørene går raskere igjen, men han er for rask.

"Hvorfor løp du?" Spør han mens han jesper. "Ikke spør" sier jeg og ser vekk fra han. "Hva er det? Og hvorfor har du ennå min t-skjorte?" Spør han og ler litt. "Det er ingenting! Okey!? Dere gutter har et perfekt liv! Så ikke bland meg inn å få et forferdelig!" Sier jeg, mens heisdøren åpner seg. Jeg går med raske skritt mot døren mens Louis følger etter. "Ikke! Ikke følg etter meg!" Sier jeg og stopper han før jeg går ut. "Kan ikke bare du og jeg gå litt i byen?" Spør han og tar hånden min. Sånn som da vi skulle inn for første gang.