Del 15 - falsk bror

111 11 10
                                    

„Jeg er på utsiden😂" sendte hun.
Jeg gikk ned fra rommet og åpnet døren og gikk innover like etter og satte meg ned i sofaen. Hun tok av seg på beina og kom inn etter meg. Hun satte seg lengst mulig unna meg i sofaen, godt valg. Jeg skulle akkurat til å starte å snakke i det Marcus og sena kom brasendes inn døra. De lo idet de kom inn, men stoppet brått når de så oss. «Uu, sitter dere her og kliner nå da eller?» sa Marcus med tullestemme og Sena begynte å le høyt. «Fuck off» sa jeg irritert og prøvde å ignorere dem, men det var vanskelig. «Ja, stikk opp, da!» sa jeg irritert. De bare lo og gikk opp. Godt valg.
«Ja, hva vil du snakke om?» sa jeg uten følelser. «Masse!» svarte hun ivrig. Jeg sukket høyt. «Bare snakk om det som er nødvendig, orker ikke snakke mye» sa jeg og tok meg til hodet. «Greit. Hvorfor knuste du egentlig vinduet på skolen?» sa han nysgjerrig. Det spørsmålet fikk meg til å sprekke. «Hvorfor faen lurer du på hvorfor jeg gjorde det? Har du ikke forstått det? DU FORSTÅR JO INGENTING!?» ropte jeg irritert. Hun så helt sjokkert på meg. Jeg tok kanskje i litt for mye.
Jeg hørte irriterte skritt ovenpå, og de var på vei ned. «Marcus? Hvorfor skriker du så høyt? Vi er inne, ro ned litt liksom!» sa han irritert. «Nei!» sa jeg irritert. «Hvorfor kan du ikke bare oppføre deg normalt, være den stille perfekte gutten du alltid er?!» sa Marcus irritert. «Jeg vil ikke være stille og perfekt! Tror du at det er så jævlig lett å være meg?! Du HATER meg jo. Du hadde lett byttet meg bort mot et par sko! Og jeg har ikke lyst til å leve i skyggen av deg mer! Du får alltid alle jentene jeg liker, UTEN at du liker dem engang! Du vil bare ta dem fra meg for å erte meg! Tror du at det er så jævlig gøy? HÆ? TROR DU DET?!» ropte jeg, jeg er skikkelig sur nå.
«Og jeg vil ikke ha deg som en bror, brøde skal liksom beskytte hverandre. Ikke erte og slå hverandre! Du er en falsk bror og jeg orker deg ikke mer!» ropte jeg og kledde på meg sint. Jeg orker ikke  Marcus lengre. Jeg orker ikke Trofors. «Martinus. Vent» sa Stine og prøvde å holde meg igjen. Jeg dyttet henne lett vekk fra meg og tok med meg kortet mitt og gikk ut av døren. «Martinus! VENT DA!» ropte hun, jeg hørte at hun var på gråten. Jeg bare gikk og viste henne fingeren.
-Stine perspektiv-
Jeg gikk inn igjen til Marcus. Han sto i samme posisjon, bare at nå gråt han. Jeg gikk forsiktig bort til han og klemte han. Han klemte forsiktig tilbake og jeg kjente at han begynte å gråte mer. «Jeg har vært en forferdelig bror!» ropte han og brøt ut i tårer. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare så jeg strøk han forsiktig langs ryggen. Jeg hørte skritt i trappen. Det var Sena. «Marcus, hva i..» sa sena overrasket. Hun ..
-
Mer på 6 kommentarer og 6 votes!💘

Falsk bror (Marcus&Martinus)Where stories live. Discover now