Gutten i mitt liv

«Hore»

Det var et bilde av meg og Henrik i konfirmasjonen min. Jeg elsket det bildet kjempe mye. Det var revet i to, med en liten lapp. Bildet og lappen ligger oppå gym skoene mine, men på skoene sto det "JÆVEL" med sprittusj. Jeg dyttet Felix unna og tok lappen å gravde den ned i lommen. Han var skikkelig forskrekket.

"Hvem gjorde dette?"

"Vet ikke" sa jeg kjapt.

"Du lyger" sa han irritert.

"Jeg tror det var Martine..- men jeg vet ikke, så ikke skjell hun ut" Sa jeg og tørket noen tårer.

Han nikket og ga meg en klem. Når han trakk seg fra klemmen tok han hånden frem, som om han ventet på noe. Jeg så rart men trist opp på han. Han ga meg et blikk og hintet ned mot hånden.

"Lappen" sa han snilt men strengt. Jeg sukket og nølte, men ga han lappen. Jeg hadde ikke lest lappen, så hvorfor ikke. Han åpnet lappen og leste høyt:

"Hvis du ikke hadde møtt Felix den kvelden, hadde Henrik sikkert hatt et helt liv, men takket være deg så kommer han til å dø"

"Emma--" sa han helt lamslått. Jeg løp rundt han, tok jakken min og mobilen min kjapt ut av skapet og løp ut av garderoben. Jeg gråt og løp. Jeg spurtet ned til parkeringsplassen og hadde allerede begynt å ringe et taxi firma. Felix kommer løpende ned med bilnøklene.

«Jeg kan gi deg skyss?» sa felix stresset. Jeg orket ikke noe lenger. Jeg hadde ingen venner igjen og jeg følte jeg ikke hadde noen rundt meg. Jeg følte alt jeg kunne gjøre for å gjøre alle glad, var å forsvinne. Jeg måtte bare forsvinne. Ikke rope og skrike og være glad hele tiden. Ikke være den lattermilde jenta alle viste om. Ikke den jenta som kanskje mister broren sin snart. Nå måtte jeg bare komme meg vekk fra alt og alle. Som jentene sa, jeg er en jævel... Taxien kom og Felix tok meg i armen.

«Emma, seriøst. Jeg kan hjelpe deg, hva er det du trenger????» sa Felix

«Rom til å puste» sa jeg.
Felix slapp grepet med en gang og lot meg gå.

Når jeg kom hjem gikk jeg opp på rommet, pakket en bag og gikk bort til buss stoppet. Jeg hadde ikke et spesielt sted å dra egentlig. Bare vekk fra alt og alle. Jeg følte meg så deprimert. Siden jeg var i Bergen tenkte jeg å dra til byen å hoppe på et tog. Jeg er gammel nok til å ta vare på meg selv. Jeg hadde med meg noen penger jeg hadde tjent opp etter at jeg har jobbet litt på kontoret til mamma i Bergen.

Da jeg til byen bestemte jeg meg heller for å bare dra på hytten til Felix. Der var det ikke folk på denne tiden av året. Eller det var ingen der nå. Hytten hans var ca 40 minutter unna huset mitt. Så de ville nok finne meg hvis de la merke til at jeg var vekke. Jeg tok bybanen en godt stykke før jeg tok enda en buss og gikk det siste stykket. Jeg hadde meldt meg syk på skolen og mamma og pappa la ikke merke til meg lenger. Endelig kunne jeg bare få tid til å tenke...

Felix POV
Jeg var tom. Hun liker ikke meg. Jeg er bare irriterende. Hun vil sikkert ikke ha noe med meg og gjøre. Jeg kjørte hjem og pakket noen saker. Jeg måtte vekk. Jeg tenkte å dra på hytten elns. Jeg besøkte Martine før jeg dro videre. Jeg banket på å var rasende. Emma skal bli min, å ingen får kalle jenta mi jævel... tenkte jeg. Martine åpnet og var veldig lettkledd. Håret hennes var veldig bustete og leppestiften hennes var overalt i fjeset hennes.

«Hei kjekken, vil du også inn på rommet?» sa hun å smilte, men seriøst.

«Hore» Sa jeg rasende. Martine så rasende ut.
«JOHANNES!!» skrek hun. Johannes kom ut og hadde visst fått med at jeg kalte henne hore. «Faen ta deg Sandmann» sa Johannes og la på sprang etter meg. Jeg sprintet vekk og mot bilen. Jeg orket dønn ikke å bli banket opp for å ha kalt en hore for en hore. Hun hadde holdt på med alle guttene, unntatt meg, Aksel og Aleks. Jeg åpnet bil døren men jeg fikk ikke lukket den før han dro meg ut igjen og presset meg hardt inntil bilen.

«Kan ikke du gi deg nå Felix... Jeg vet om den hendelsen på by'n.»

«Hvordan vet du det?!»

«Jeg kjenner han, å etter å ha banket deg, ville jeg at du skulle lide litt til. Så jeg ringte han.»

Jeg sa ingenting og han slapp meg og lot meg tenke litt. Jeg slo det hardeste jeg hadde rett i fjeset, satt meg i bilen og kjørte bort til oppkjørselen der Martine sto forskrekket. Johannes lå å krøp seg på fortauet litt bortenfor og Martine bare sto der.

«Ikke kall jenta mi for Jævel neste gang. Å hvis du nevner Henrik igjen så skal du også få deg klæss.» Sa jeg og kjørte.

Martine POV
Jeg filmet alt jeg nettopp opplevde og sendte til Emma. Selvom jeg hater henne av hele mitt hjerte. Jeg sendte også til Madison og Victoria, dette skulle ut.

Felix POV
Jeg hadde kjørt en stund og stoppet for å lade bilen. Jeg sjekket Instagram. Johannes hadde lagt ut et bilde av et blodig ansikt, og selvfølgelig tagget meg i det... Jeg kunne ikke bare forsvinne nå...