Del 1 Flyturen

51 1 0
                                    

Nå sitter vi på flyet. Venter på at det skal ta av. Og jeg har bare vært på flyet i ca 5 min, og jeg er allerede redd. Ja, det stemmer. Jeg har skikkelig flyskrekk! Hvis det ikke hadde vørt for den store mannen som sitter ytterst på min rekke, skulle jeg gjerne tatt med meg tingene å løpt ut av flyet. Jeg er altså forlatt av min egen familie 4 rader bak dem. Jeg sitter med vinduet, det midterste sete er tomt og i det borterste sete sitter det som sagt en stor mann å blokerer veien... Plutselig reiser han seg, jeg gjør meg klar til å løpe... Åh faen! Det kommer en gutt på min alder å setter seg i midten. Jeg snur meg uten å se på ham. "Hei" sa han. "Hei" sa jeg uten å se på ham. Ok, det var vell litt frekt da, men jeg var ikke klar for å snakke med noen nå. Eller resten av livet!! Jeg er bard veldig lei av folk, spesielt gutter. Jeg orker ikke fortelle det nå, men kan si det handler om at jeg ble mobbet på skolen... av gutter. Vil ikke snakke om det. "Eh... Hallo? Går det bra eller?" sa gutten ved siden ac meg "Hm?" mumla jeg. "Du satt liksom å stirra på meg... du så litt fjern ut" Åh, flott! Han er allerede i gang med å fornærme meg! "Sorry, mente det ikke sånn..." sa han. Faen! Sa jeg virkelig det høyt? Plutselig kjente jeg mororen starte. Jeg svatt til. Nå kom panikken tilbake igjen. Flyet kjørte fort bortover rullebanen, og plutselig var vi oppi luften. På vei opp knep jeg igjen øynene. Da jeg merket vi var oppi luften åpnet jeg dem igjen. Omg! Hva hold jeg på med!? Jeg dro til meg hendene og plantet fjeset nedi dem. Jeg hadde nemlig holdt rundt gutten ved siden av! FLAUT! "Eh, sorry for at jeg..."  "Det går bra" avbrøt han. "Jeg er Daniel, men du kan kalle meg Dani"  "Jeg er Vilde" Jeg så opp på han. Omg! Hvorfor har jeg ikke ville sett på ham før!? Han var jo dødts kjekk! Brunt hår, fint smil og blå øyne som var helt nydelige! Jeg bare så ham inn i øynene, han så meg inn i øynene å. Ok, dette var bare kleint! "Du har fine øyne" sa han plutselig. "Eh, takk. Tror jeg" Ingen gutt har noen gang gitt meg et kompliment. Og hvorfor? Fordi jeg ser ut som en NERD! Briller, regulering og masse freiner! Og da mener jeg ikke bare på nesen, men i HELE fjeset! Du blir kansje lurt når du først ser meg bakfra... Jaja. Jeg og Dani snakket hele flyturen. Hvem skulle trodd det? Jeg fikk til og med nummeret hans. Uheldigvis går han ikke på den skolen jeg skal begynne på. Men vi har avtalt å møtes like vell!

Dette ble en LANG del! I know! De andre delene blir nok ikke så lang som denne. Men håper dere liker den!♥ Please kommenter hva du synes om føste del og om du vil ha mer♥

Tilbake til NorgeTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang