Everything is ok

Alt er vanskelig...

Jeg tar sekken min og begynner å løpe raskt i retningek hjem. Men folk stenger veien komplett for meg, så alt blir bare vanskelig. Men så tar jeg sats og dytter meg hardt forbi alle. Jeg fortsetter å løpe til jeg er hjemme med døra. Jeg fikler med nøklene og setter dem i låsen. Jeg løper inn på rommet og legger meg på magen i senga. Tårene presser på men vil ikke slutte. Alt er bare helt vanskelig. Hvorfor har jeg fått dette livet? Jeg hulker smått og setter meg opp.

Jeg orker bare ikke å gå på den skolen mer. Jeg har sagt det i flere år nå. Helt siden starten av 2. klasse. Men mamma har aldri villet høre på meg. Jeg gleder meg utrolig mye til jeg slutter på denne skolen. Så kan jeg begynne å studere...privat. Sånn at ingen kan begynne å mobbe meg igjen.

Jeg skal forandre livet mitt før det. Jeg reiser meg opp av senga og ser meg selv i speilet. Jeg ser en jente med brunt, langt hår og brune øyne. Ikke unik i det hele tatt. Så ser jeg lenger ned en jente med en blå og skitten t-skjorte, og en Kaptein Sabeltann truse.

Greit nok. Ok. Så skal jeg si det som det er. Mamma har ikke så god råd. Vi er på en måte litt fattige. Det er grunnen. Jeg har aldri fått en skikkelig jule eller bursdagsgave før. Aldri. Jeg. Pleier alltid å få cirka 30 kroner av mamma til jul og bursdag. Det er ganske mye, synes jeg. Pappa bor ikke med oss. Jeg vet ikke hvem han er engang. Mamma har aldri villet snakke om det. Jeg sukker og ser på det siste av meg. Ingenting er vakkert. Jeg har et forferdelig selvbilde.

// Sorry, for at jeg oppdaterer så lite og for så små deler 😞 Men jeg har desverre ikke så mye tid, i og med at jeg har en historiebruker på Instagram som jeg skriver mest på 😉 @minhistorie0

Jeg prøver så godt jeg kan og skal prøve å skrive mer 😊 Takk for at dere følger meg. 😄