De aller første Dødslekene

2. Plakaten

Alle innbyggerne i 12 står stive og tause igjen. Skjermen er svart, og presidenten er borte. Jeg skotter bort på Borgemester Fitch for å se om han har tenkt å si noe. Men nei, han skal akkurat til å snu når et eller annet skjer lengre bak i mengden. En dame som må være noen år yngre enn mor, brøyter seg vei gjennom mengden. Hun er helt borte med scenen når hun begynner å rope.

-Har vi tenkt å finne oss i dette?! Hah??!! Er det virkelig det dere har tenkt å utsette barna våre for?! Skal vi virkelig ikke bry oss om at hvert år mister vi minst et barn?! Jeg vil ikke stå å se på at sønnen min blir trukket ut, til å drepe andre ungdommer, eller bli drept selv!!

-Connie!! Stopp, det er ikke noe poeng i dette, vi er bare nødt til å finne oss i dette. Det er sånn det er, vi startet krigen. Nå må vi betale for det også, sier en mann som går mot henne. Han skal til å legge armene rundt henne, når hun klasker ham i ansiktet. Han skriker til og rygger. Øyet er blodig.

-Har du virkelig tenkt å la dette skje? Har du virkelig ikke tenkt å støtte din egen kone?! Vel, flott. For jeg støtter ikke deg heller, din......

BANG!!! Connie faller fremover og blodet spruter ut fra ryggen hennes. Mannen begynner å gråte, og løfter en gutt som ikke kan være mer enn fem år gammel opp og holder ham. De går tilbake i mengden, og står der stille. Ingen sier noe.

-Håper dere alle nå har fått en lærepenge. Det er nemlig ikke noe mer dere usle mennesker kan gjøre! Presidenten har tatt sin avgjørelse, og hvis dere vil starte ny krig, som dere aldri vinner, så greit. Men ikke kom her og si at jeg ikke advarte dere! roper Borgemester Fitch før han går inn i Tinghuset.

Hjemme er det ingen som sier noe. Mor koker bare en suppe som omtrent bare er vann. Hun bruker uvanlig lang tid på det. I dag er en av de få dagene hvor vi faktisk har strøm, de dagen vi ikke har det, pleier det å være brødskiver eller ekkelt, kaldt kjøtt til middag.

Huset vårt er ikke mye å skryte av. To kjempesmå soverom, et rom som består av stue og kjøkken, og et rom som vi kaller for bad, men egentlig er det bare en bøtte og en diger balje. Bøtter brukes som do og ballen til badekar. Dette rommet er det eneste rommet vi får vann fra, det er en liten kran i veggen. På det ene soverommet, er det en liten, ubehagelig seng som lager utrolig masse lyd, hvor mor sover, og på det andre, er det to helt like senger hvor jeg og Asip sover. Vi har ikke egentlig en dør, den er mer som en diger katteluke.

-Hør etter, hør etter alle sammen. Det er nå blitt bestemt at Dødslekene skal holdes om høsten, som betyr at Uttaket vil være i morgen. Alle må pynte seg i sin fineste stas, og møte opp forandre scenen og den flotte nye TVskjermen i morgen klokken 12 midt på dagen. Endring i planene. Mer informasjon om lekene, kommer før distriktets trubutter er valgt. Da ses vi der. Ha en fin dag.

Borgemester Fitchs stemme fyller hele 12. Jeg er ganske sikker på at det ikke bare var jeg som våknet denne morgenen av stemmen hans. Jeg reiser meg, og går ut på kjøkkenet. Der sitter mor med hodet i hendene, og gråter. Jeg setter meg ved siden av henne. Jeg holder rundt henne og hvisker:

-Ta det med ro, mor. Det er kjempe mange andre barn i 12, tror du det er så sannsynlig at det blir meg eller Asip? spør jeg.

-Jeg klarer bare ikke tanken på at hvis dere blir trukket ut eller hva det nå er dere blir, så kan jeg ikke gjøre noe for å hjelpe dere!

-Jeg vet det, mor. Men det er sånn det er. Det blir ikke meg eller Asip. Det kan jeg love deg! jeg gir henne en klem før jeg går inn på rommet og kler på meg. Asip våknet også av Fitch. Han sitter der og ser på meg. Han gråter. Jeg setter meg ved siden av ham. Jeg stryker ham på ryggen, og kysser pannen hans. Hei du, det blir ikke deg ok? Det kan jeg garantere deg. sier jeg, og klemmer ham. Så løper jeg ut. Torget er smekkfullt. Folk står i klyngen rundt noe som ser ut som plakater. Jeg presser meg frem, og ser plakaten.

Kjære alle barn i 12 mellom 12 og 18 år.

For å minne dere om vår gavmildhet, er det mulig å bytte navnet sitt i rasjoner, matvarer fra Capitol! Gi oss navnet ditt, og du får en sekk med matvarer. Du kan gi navnet ditt så mange ganger som du har familiemedlemmer. Navnet ditt blir dermed puttet oppi glassbollen med navn, noe som øker sjansen for at du blir trukket. Men fortvil ikke. Du vil ikke være den eneste som bruker denne sjansen. Spre ryktet så flere får vite om det. Det er også slik at det er forskjellig hvor mange lapper du MÅ ha hvert år. Les under:

12: 1

13: 2

14: 3

15: 4

16: 5

17: 6

18: 7

Lykke til, og måtte dere alle ha gunstige ods.