scool

12 2 0
                                    

hei, jeg har tengt til å lage en historie alene. jeg vil bare informere om at det kan ta lang tid mellom vært kapittel fordi denne historien k0mmer jeg bare å skrive på når jeg har litt ekstra tid.

Klem Anniken <3

*** Angel's POV ***

*Beep* *beep* Ånei... det er mandag. jeg hater mandager. Spessielt denne mandagen, vi skulle ta vårt årlige klasse bildet. Jeg kjønner ikke helt hvorfor vi må ta dette dumme bildet i det hele tatt. Jaja..... da er det skole da.... Jeg tvang meg selv opp av dobbelsengen min. Ved sidenav senga stod det hvite nattbordet mit med vekkeklokka mi som dirret så mye at det lille glasse mit med vann nesten veltet. Jeg strakte den lange tynne hånden min skjelvende bort å skrudde av vekkeklokka som fremeles peip. Jeg tokk en rask slurk av glasset før jeg styrtet bort til speilskapet mitt å dro ut noen klær. Jeg tuslet fort inn på badet som var koblet til rommet mitt. Jeg stilte meg forran vasken og skylte det bleke fjeset mitt. Jeg dro en strikk av smykke stativet mitt som var støvete og tomt. Jeg samlet det lange brune håret mitt opp i en høy hestehale. Under smykketreet mitt lå de svarte brillene mine. Jeg hater de brilene, sellom de er sånn " moderne " Nå som vi er inne på det så kan jeg fortelle litt om meg og hva jeg liker å sånt. ja... da starter jeg, jeg heter Angel og jeg er 15 år. På skolen liker jeg best å være alene, jeg liker å være alene å tenke. uheldigvis for meg får jeg ikke være alene, jeg blir nemmelig mobbet av alle. Det værste er at jeg er vant til det. Jeg er ganske usikker på meg selv, spessielt på de brune fregnene som brer seg over neseryggen min og litt under øynene. kinnene mine er alltid rosa så folksir at jeg bruker mye sminke, det samme gjelder med øynene mine. Nå som dere vet litt om meg fortsetter vi historien.

Jeg skiftet kjapt å ente opp med en mørkeblå hettegenser og noen grå bukser. Jeg gikk ut av rommet mit og ned trappa som førte ned til stua. Huset vårt er stort å har mange dører som jeg ikke vet hvor fører til. alle de dørene er låst å jeg finner ikke nøkkelen. Jeg bor alene i dette huset å ikke spørr hvofor.... du vill ikke vite det hller. Jeg tokk sekken min som lå ved spisebordet og puttet matpakken min neddi. jeg gikk ut i gangen, tokk på meg noen uggs og en rød helly hansen jakke mens jeg åpnet døra å gikk ut. jeg håppet inn i baksete på den svarte bilen som stod i oppkjørselen. som sakt er huset veldig stort å det er på en måte et gjenn grodd herskaps hus. Hagen til huset mit er veldig stor det samme er oppkjørselen, den er til å med en fontene der. du lurr sikkert på hvem som skal kjøre denne bilen siden jeg er for ung, svaret på det er ingen... ingen kjører bilen den kjører av seg selv. bja jeg vet det er rart men det er sånn det er. Moren og faren min var nemmeli verdens mektigste og eneste overnatulig skapningene jeg vist om. så ja jeg er en magiker men ikke en vanlig en jeg er en ønske magikker som jeg kaller det menn jeg tror det egentlig heter tanke magikker. ueg kan tenke på det jeg vill skal skje å det skjer, det er veldig vanskerlig å kontrolere denne evnen (spesielt når man er sur) men jeg har jo hatt 15 år å lære dette. Samma det det er ikke noe viktig.... enda....

Jeg la en lapp framm i forsete å så den fordufte mens bilen begynte å kjøre. på lappen hadde det stått hvor jeg ville bli kjørt og timeplanen min. Det er langt å  kjøre til skolen fordi huset mitt igger helt på utterkanten av byen. Fra hagen kan du se heke byen. Vi var framme ved skolen å kjørte akkuratt inn på parkeringa da noen begynte å kaste stein bå bilen mens de skrek stygge ting om meg. sukk..... jeg er så lei av dette. jeg tokk tak i reserve paraplyen min mens jeg løp ut av bilen. Jeg hadde paraplyen itilfele de begynte å kaste på meg det kjedde ofte. Flaks for meg var klasserommet mitt åpent. Hmmm... rart det pleier ikke være det, men samma det vell. så uten å tenke hva som var i klasse rommet løp jeg inn....

stuck between to partsTahanan ng mga kuwento. Tumuklas ngayon