*** Angels POV ***
Jeg løp rett inn i en gutt som var på vei ut døra i det jeg løp inn. vi satt begge to på gulvet med blikke i bakken. " ynskyld" sa jeg redd for att han skulle bli sint på meg. " det går fint" sa hann å løftet blikket. han hadde de fineste grønne øynene jeg noen sinne hadde sett. håret han var mørke brunt og kinnbeina tydelige. Vi satt å stirret på varandre en stund før han rakte fram en hånd å sa " jeg heter Martin hva heter du?" " jeg heter Angel " svarte jeg kjenert mens jeg så ned. Tenk at han faktisk prater med meg..... det er ingen som gjør det. jeg kjente at jeg rødmet av tanken å dekte till de røde kinnene mine med henda. Han så på meg å smilte et lite smil før han reiste seg. Jeg trodde han hadde tengt til å gå men istedefor rakte han meg hånden å smilte et varmt smil som fikk hjerte mitt til å banke fortere. jeg tokk hånden hans å smilte tilbake. hånden hans var varm å fikk hele meg til å bli varm. " Hvilken klasse går du i?" " 10C" svarte jeg å slapp hånden hans. fjeset hans lyste opp av glede da han stolt sa " Jeg også" "kult" svarte jeg å så ned. det var ikke det at jeg ikke ville ha han i klassen, faktisk så er jeg super glad for det men vist han går i klassen min så får han vite hvordan jeg er og hvordan jeg har det å da kommer han til å hate meg sånn som alle de andre.
*** Martins POV ***
Jeg så at Angle bled lit trist av at vi gikk i samme klasse. hva gjorde jeg galt nå? liker hun meg ikke? er hun sur på meg? " Sa jeg noe galt? " spurte jeg å så ned på skoene mine før jeg så opp igjen. " Nei da, det er ingen ting " sa hun rolig før hun smilte et kjapt smilte å gikk inn i klasse rommet. hun er den penest jenta jeg noen sinne hadde sett, Men jeg får ikke lov til å bli sammen med mensker.... jeg er ikke en helt vanlig gutt jeg er nemmelig en vampyr, noe jeg apsulutt ikke vil være. jeg har også noen vampyr evner som foreksempel å løpe fort, god hørsell, kunne lese tanker og alt det vampyrer kan. Det er veldig få som har spessielle krefter men jeg har det. jeg kan lese tanker, men ikke Angel sine. å det gjør meg nyskjerrig å sur. Jeg står dypt i mine egne tanker da en ringe klokke ringer rett over hodet mitt. jeg holder meg for ørene å går å setter meg der læreren hadde vist meg.
*** Angels POV ***
Mrs. Mapps kommer gående inn med faste skritt og steller seg forann tavla. Jeg har aldri likt Mrs. Mapps, hun er gammel, sur, stygg og kjempe ekkel. hu kunne like gjærne ha vært en heks. Med den stygge skjærende pipestemmen sin inntroduserer hun martin og får oss til å begynne å gjøre en haug med oppgaver om algebra. Men hun sa at Martin var ett år eldre en oss så det vil si at han er 16.
****Etter skolen****
Heldig vis for meg var alle sammen for opptat med martin at de glemte å mobbe meg. Jeg setter meg i bilen akkurat da jeg hører Martin rope. Han har prøvd å få tak i meg i hele dag, men jeg har bestemt meg for å ikke ødlege livet hans med mitt vennskap. Bilveien hjem føles veldig lang nå, men den er akkuratt like lang som den alltid har vært. Når jeg er hjemme lager jeg middag og "tryller" sånn at blyanten min gjør leksene for meg. ja, jeg har kanskje glemt å fortelle deg at jeg er den mektigste magikeren i værde.
