Mobbeofferet

1

Alice gråter og løper hjem i full fart. Når hun kommer hjem så løper hun opp på rommet sitt og blir der en stund. Hun roter i hele rommet for og finne kniven sin, hun ser ned på armen sin mens det triller ned tårer fra øynene. Kniven er sylskarp og veldig spiss. Hun retter kniven mot armen Og begynner og kutte seg. Blodet renner som en foss, men alice bryr seg ikke. Til slutt, stopper hun og kutte seg og går på Badet for rense sårene sine.
Alice er 15år og en selvskader. Hun har mørkt hår og kler seg bare i svart. Hun har blå øyne og er lys i huden. Alice er skolens største mobbeoffer, hun har ingen venner... Eller hun har en, men han er ikke god venn mot alice.
Alice går ut av rommet og skjuler sårende sine ved og dra ermene på gensern over den. Det svir, men hun later som hun ikke kjenner noe. Alice går mot kjøkkenet der moren hennes er. "Å hei Alice, hva har skjedd. Hvorfor gråter du?", sier moren "Å, nei det er ingenting bare løp ganske fort hjem, trener på og bli en løper", sier Alice. "Å, det er jo bra. Er du virkelig så rask?",sier moren. "Ehm ja, raskest på hele skolen", sier alice mens hun klør seg i nakken. Det blir ganske stille så alice snur seg og går på rommet igjen. Moren ser rart på alice, men hun bryr seg ikke og fortsetter med det hun gjorde.
Alice setter seg i sengen sin og går på pc'en sin. Hun logger inn på Facebook for og se om hun har fått hat kommentarer. På skjermen hennes kommer det opp
"Gå og drep deg selv"
"Ingen liker deg"
"Hvorfor er du her"
Alice feller bare fler og fler tårer. Hun tenker på hvorfor hun er her når alle hater henne.. Hun tar opp telefonen sin og ringer Sander. Sander er vennen til alice, han er like gammel som alice og de går i samme klasse. Alice liker han, men hun vet ikke om han liker henne tilbake. Alice ringer og han svarer
Sander: hei! Hva er det du vil?
Alice svarer med en gråtende stemme: jeg har det tøft igjen
Sander: å.. Hva har skjedd nå?
Alice: jentene på skolen mobbet meg igjen
Sander: med hva da?
Alice: med at de vet jo at faren min døde av selvmord og i dag sa de at jeg kommer til og gjøre det samme som faren min gjorde, hoppe ned fra et tak eller en bru.
Sander: åååå alice, ikke bry deg om hva de sier. Du er sterkere enn de. Jeg vet du er det for når du er med meg kan jeg love deg at du er trygg.
Alice smiler litt for seg selv og svarer: takk for at du er her for meg. Jeg er kjempe glad for at du er med meg. Jeg føler meg mer tryggere når du er med meg.
Sander smiler og sier: vil du møte meg ved Statoil så kan vi prate der?
Alice: okey skal bare ordne meg.
De legger på og gjør seg klare for og møte hverandre.