Mobbeofferet

2

Alice står på Statoil og venter på Sander. Det er kaldt ute og mørkt. Alice tar opp mobilen og ser at klokken nærmer seg 11. Endelig kommer Sander. "Hei, hvorfor brukte du så lang tid?" Spør alice." Å Sorry at jeg brukte lang tid jeg bare.." Sier Sander "bare hva da?" Spør alice. "Jeg bare liker deg så godt og jeg ville ikke dumme meg ut." Sier Sander men sjenert stemme. Alice får store øyne. "Liker du meg? For jeg liker deg også" sier alice med en sjenert stemme. De begge er helt rødt i fjeset, nesten som tomater. "Ehm.. Alice? Vil du... Bli min?" Sier sander mens han klør seg i bak hodet. Alice er kjempe glad og roper "SEFØLGELIG VIL JEG DET!... Uuuhm, jeg mener ja hvorfor ikke" alice er kjempe flau. De begge tørr så vidt og se på hverandre. Sander snur seg,det sammen gjør alice. Sander lener seg mot alice og kysser henne. Alice er litt sjokkert og drømmer seg bort.
Etter kysset ser de på hverandre. De var på vei og kysse igjen men så ringer telefonen til alice. Hun ser at klokken er 12. "Oh shit jeg må gå" sier alice og stopper telefonen i lomma si. Sander smiler og roper "prates på faceærn?" Alice svarer "ja!". Alice løper så fort hun kan hjem. Når hun kommer hjem ser hun at moren hennes har drukket igjen.
"HVOR HAR DU VÆRT?!" Roper moren "jeg har vært ute og møtt Sander" svarer alice.
Moren reiser seg ,vingler litt og slår alice. "Hva var det for?" Spør alice. "Kommer du hjem sent en gang til bruker jeg metall gjærnet igjen!" Sier moren surt
Alice løper opp på rommet igjen og låser. Alice begynner og hylgråte. Hun går på Facebook og sender meldinger til Sander:
Alice: mamma slo meg igjen
Sander : hæ serr?!
Alice: ja hun er full og drikker vin
Sander: går det bra eller?
Alice: nei jeg hater livet mitt
Sander: ikke si det, jeg er jo her nå. Og jeg skal sørge for at du får det beste livet i verden.
Alice: søt du
Sander: ikke sant
Alice logger av og tørker tårene sine.

Neste dag: Alice våkner og ser på klokka, den er nesten 8, men Alice stresser ikke. ''Alice vi har forsovet oss.'' sier moren, ''Jada kommer nå'' sier Alice og går på badet for og kle på seg, etter det går hun ned på kjøkkenet.'' Å hei vennen'' sier moren vennlig. Alice ser surt på henne. ''Hva er i veien vennen?'' spørr moren, ''Du er i veien mamma'' Sier Alice ganske surt. ''Hva har jeg gjort deg da?'' Spørr moren. ''Du slår meg mamma, hver gang du har drukket , så slår du meg. Helt siden pappa døde har du vært sånn. Jeg må lyve til lærerne og si jeg tryna,'' sier Alice med en gråtende stemme. Moren begynner og få tårer i øynene og ser ned i bordet. Det blir en klein stemmning så Alice går gråtene ut ytterdøra. 

Det er kaldt ute og det blåser. Alice tar opp noen ørerpopper og plugger dem inn i telefonen. Da hun kommer på skolen er det skikkelig klein stemmning. Alle så på hu rart og små fniste. Alice gikk på doen, men før hun gikk inn hørte hun Sander sin stemme og en annen jentes stemme.