Mobbeofferet

3

Alice går inn og ser at Sander kliner med en av bertene. Sander ser mot dør karmen og ser Alice står der og har øynene fulle av tårer. Alice gir Sander et skuffet blikk og går ut av doen i full fart. Sander kommer like etter henne. ''Alice, ro ned jeg kan forklare'' sier sander med en rolig stemme. ''Forklare hva'' sier Alice med tårer i øynene ''Forklare at du er utro mot meg? For det klarte du ganske bra der inne '' på følger Alice. ''Trodde du virkelig at vi ville bli et parr, assa jeg har bare vært snill med deg fordi jeg måtte være snill med deg i en måned.. Det var nsp.. Vi vet alle at du er og alltid vil være et mobbeoffer ingen bryr seg om..'' sier Sander mens han små ler. Alice gråter og roper ''Kan ikke tro jeg faktisk likte deg..'' Og løper inn på doen igjen. Hun går inn på en av do båsene. og setter seg på rompa. Hun roter i sekken sin og leter etter penale sitt, hun finner det og åpner det opp. Inni der leter hun etter kvessern sin, hun finner den og ødelegger den. Hun tar kvesser bladet og begynner og kutter seg på armen igjen. blodet renner og renner og hun syl blør. Alice gråter så mascaraen og eylinern renner, hun ser litt ut som en kvinne etter at man har blitt dumpet på brylluppet. Hun stopper og ser på arrene sine og tenker. 

(LITT SENERE DEN DAGEN)

Plutselig går det et rykte rundt. ''Sander! Sander!!'' roper en gutt på trinnet. ''Ja, hva er det'' sier Sander med litt voksen stemme. ''Alice er på skole taket!! Hun skal hoppe ned!!'' Sier gutten ganske hypert. ''Hva?!?' sier Sander skremt og løper igjennom klyngen og inn på skolen for og hindre Alice. 

Alice ser ned fra skole taket. med tårer i øynene. Hun står med høyrefoten på kanten og gjør seg klar for og hoppe. Akkurat i det hun skal hoppe så kommer Sander opp på taket . De ser på hverandre og blir stille. ''Hvorfor er du er? gå vekk'' roper Alice til Sander mens hun gråter. ''Hvorfor gjør du dette, hvorfor skal du hoppe ned?'' sier sander med en redd stemme. ''Du sa det jo selv, vi vet alle at du er et mobbeoffer ingen bryr seg om, så hva er vits at jeg er her da.. Jeg vil ikke lide mer, aner du hvor vondt jeg har det?  Moren min ble alkoholiker pga faren min døde.. Jeg er skolens største mobbeoffer, har ingen venner. Faren min tok selvmord så jeg bestemte og begynne med selvskading. Jeg har kuttet så mange ganger at man nesten ser skjelettet mitt, jeg spiser ikke, jeg streik spiser..''  sier Alice mens hun gråter. ''Å, Alice.. jeg er så lei meg, jeg visste ikke..'' Sier sander med trist stemme. ''Sefølgelig vet du det ikke'' følger Alice på. ''Har jo aldri sagt det til noen'' på følger alice mens hun ler litt sånn galt. Sander går nermere Alice mens Alice går bakover. ''Du, Alice.. ikke gjør dette mot deg selv.. Jeg vet du har det tøft nå og jeg er lei meg for at jeg gjorde dette mot deg. Var aldri meningen og være frekk og såre deg.. Du hater meg sikkert men jeg vil ordne opp i ting. Kan du tilgi meg? Hvis du gjør det lover jeg og ikke skuffe deg.. igjen, ikke drep deg selv Alice hversåsnill, du skal ikke dø sånn. du skal dø gammel i en varm og god seng, ikke nå. Ikke her. ta hånden min og gå ned fra kanten.'' Sier sander og er nesten på gråten.. Alice står og tenker litt og bestemmer seg for og gå med på avtalen, men da hun skulle gå ned fra kanten sklir hun og faller utt på kanten.

Det var siste gang noen så Alice igjen. Alice fikk aldri leve lenge, hun døde som 15 åring og etter henne døde begynte folk og kjønne at det var ikke så lurt og mobbe henne. Skolen var ikke som den var før uten Alice. Sander hadde ikke det så bra. Han snakket aldri med noen om det, han pratet nesten ikke i det heletatt. Han endret seg helt etter at Alice døde. Han startet en kapanje som het ''stopp mobbingen på skolen'' Til ære for Alice. Halve skolen ble med på avtalen og ville få slutt på mobbingen. 

(NOEN MÅNEDER SENERE)

Til slutt ble det begravning på Alice, Kirken var stappfull og nesten hele skolen kom, unntatt bertene selvsagt, til og med folk som ikke kjente Alice kom. selv om Alice ikke var så populær på skolen, kjente nesten alle henne.

Sander skulle holde tale og han gjorde seg klar for og holde talen. ''Alice var ikke som alle andre jenter, hun var speiell, eller alle er spesielle på sin måte, men Alice var liksom anderledes. Hun hadde ikke noen venner. men hun hadde et liv, jeg vet ingen vet det men jeg vil fortelle hva som skjedde den dagen Alice døde, den dagen vi sto på taket. Jeg fikk vite at Alice skulle ta selvmord så jeg ble redd og det første jeg gjorde var og løpe det raskeste jeg kunne opp til Alice. Jeg var nesten på gråten på vei opp. Jeg bryter meg inn og går opp til skole taket. Så møter jeg Alice. Hun står der livredd og helt svart under øynene. Hun hadde grått så jeg gikk til henne og prøve og prate med henne. Hun ville ikke prate i starten men så prøvde jeg og hindre at hun skulle drepe seg selv. Hun skulle faktisk gå ned med meg , men det skjedde ikke. Hun døde med et uhell. hun sklei på kanten og falt. Alice hadde tenkt til og drepe seg selv men gjorde det ikke. Hun ville være med meg ned og prøve og starte på nytt på meg. Jeg vet at alle har trodd at hun drepte seg selv med vilje, men hun gjorde aldri det. Hadde ikke det vært glatt der så hadde hun vært her på skolen og prøvd og starte på nytt med oss. Jeg vil ende min tale med og si at vi må stoppe mobbingen på skolen og hele verden, så slipper vi og se dette skje, tenk dette dere, hundrevis av jenter og gutter tar livet sitt for mobbing.Stopp mobbingen på skolen!'' roper Sander til slutt og går ned fra alteret mens han har tårer i øynene.

Tenk på dette nå. Stopp mobbingen ellers kan dette faktisk skje med en du kanskje kjenner..