Jeg gikk og gikk. Det var en mann som løp, jeg skjønte ikke hva han løp etter. Han mistet noe, jeg løp bort og tok det opp. En kniv, så skarp at man kan drepe noen. Jeg puttet den ned i sekken, den skitende sekken. Jeg tenkte på guttene da jeg tokk den ned i sekken, jeg kan jo bruke den. Ingen bryr seg om meg, men da må jo ingen bry seg om de heller. Nesten som de sier til meg hver eneste storefri. Jeg var stolt, men ikke for stolt.
Når jeg hadde komt til skolen gikk jeg opp i et tre, denne gang ventet jeg på at de skulle komme.
Etter timen dere var det storefri. De kom, men de viste ikke hva de hadde i vente. Jeg hoppet ned det var langt ned noen meter eller to. Jeg landet på hendene, kniven stakk meg i ryggen, men ikke med den spisse siden, men med den siden du holder for å ikke skjære deg.
YOU ARE READING
Livet alene
Short StoryDet er novelle om hvordan andre har det. En historie som kan få folk til å gråte (som jeg har hørt, og sett) du vil ikke angre at du har lest den. Kos deg med novellen
