Jeg stirret på legen, mens ansiktet mitt vrengte seg mer og mer samtidig som tårene og hikstene ble mer synlig.
-She's... Dead? Spurte Jason sjokket, legen nikket.
-I'm sorry for your loss... Begynte legen, men jeg stoppet han i sinne.
-NO! YOU JUST DO YOUR MOTHERFUCKING JOB!! YOU DON'T CARE ABOUT US OR OUR LOSS!! Skrek jeg, Marshall så på meg sjokkert og dro meg inntil seg i en klem for å roe meg ned. Jeg hulket og gråt inn i jakken hans.
Jeg kunne ikke tro det. Min beste venn...var død. I det ene øyeblikket smilte vi og hadde det gøy, i det andre var hun borte fra livet mitt for alltid. Jeg kom aldri til å høre de teite vitsene hennes, eller se henne smile mer...
-It's okay... Snufset han og strøk meg over ryggen trøstende.
-No, it's not... I've lost my bestfriend, and it's my fault.... Sa jeg, Marshall tok meg forsiktig vekk fra ham og så meg inn i øynene.
-It's not your fault, you just think it is. I've went through the same, I know the feeling. Let's go home. Sa han og slapp ut et par hulk mens han tok hånden min i sin. Jeg nikket trist og fulgte etter til bilen.
----Marshall's pov---
Så fort vi kom hjem var alt helt stille, den var 6 på morgenen og Haillie var ikke her. Jeg møtte det fraværende blikket til Jessica trist.
Sascha, som var hos oss i går, var død. Bestevenninen til Jessica var død! Og hun var jo sykt kul også, snill og grei med en vits på lager til en hver tid. Elller de artige kommentarene hennes, de var opplagte, men morsomme fordi hun sa det og måtte sette fingeren på det.
-Let's go inside and get some sleep okay? Sa jeg til henne, hun svarte ikke og fulgte etter meg lydløst opp til soverommet. Jeg snudde meg mot henne, hun var helt sønderknust stakkars, men det var det jo ikke noe rart i...
Jeg førte henne bort til sengen, hun satte seg ned i den uten å møte blikket mitt. Hun stirret fraværende inn i veggen uten å bevege en muskel.
-Jessica, you've got to sleep... Sa jeg medfølende og tørket den ene tåren som hadde klart å kjempe seg ut fra øyenkroken min. Hun svarte ikke og la seg på siden ned i sengen og holdt puten inntil seg i en klem. Jeg sukket og begynte å kle av henne, hun trengte ikke sove fullt påkledd og svette i hjel heller.
Jeg dro av henne joggebuksen og hettegenseren, brettet dem sammen og la de på pulten så jeg kunne rydde det bort etterpå. Jeg lot den hvite t-skjorten hennes være på som nattøy.
Jeg dro av meg hettegenseren og fikk øye på de mørke dammene i genseren. Jeg så opp på Jessica igjen, hun hadde ikke beveget seg i det hele tatt og det hverken så eller hørtes ut som hun gråt, hun må være i totalt sjokk.
Jeg tok av meg smykkene og la dem på nattbordet før jeg krøp opp i sengen ved siden av henne stille. Jeg la dynen over henne først før jeg krøp under dynen selv.
-I'm right here if you need anything, a'ight? Forsikret jeg henne, jeg ventet litt for å se om jeg fikk en respons men slo fort fra meg tanken.
-Okay, I love you baby. Sleep tight. Sa jeg og skrudde av lyset så hele rommet ble svart. Jeg snudde meg mot henne, hun hadde ryggen mot meg og stirret inn i veggen. Jeg ville ikke klare å sove i natt, det var sikkert...
Plutselig begynte hun å riste og snufse, jeg la hånden min på skulderen hennes for å forsikre henne at jeg var her. Hun snudde seg rundt og møtte blikket mitt med tårevåte øyne før hun begynte å hulke høylytt.
-I... Begynte hun, men jeg hysjet på henne stille og dro henne inntil meg stille. Hun la kinnet sitt på brystet mitt da jeg la meg ned i sengen, jeg førte hendene mine gjennom håret hennes for å berolige henne. Det funket alltid på Haillie, så jeg kunne jo forsøke på Jessica, og det så ut som hun likte det like godt selv før hulkingen ble mindre og mindre.
-Shhh... Sleep now, sweetie... Sa jeg lavt og hulkingen og snufsingen ebbet ut sakte mens pusten hennes ble mer jevn.
-There you go... Sleep... Sa jeg igjen, like lavt som første gangen. Hun hulket en gang til før jeg så at hun slappet helt av.
-Don't you ever leave me... Sa hun gråtkvalt og brast ut i gråt igjen mens hun klemte rundt meg. Jeg kjente tårer presse på selv.
-Never. Svarte jeg ,klemte rundt henne og lot tårene kjempe seg ut av øyekroken min stille.
________
Hva synes dere om venningen? Var det en liten støkk? Jeg må innrømme jeg faktisk gråt da jeg skrev det forrige kapittelet, man blir litt "knyttet" til karakterene sine, så det var ikke lett. Jeg følte det liksom måtte komme et vendepunkt i fortellingen, håper det var et bra vendepunkt for jeg har flere planer ;) Tilbakemeldinger settes pris på!! <3<3
CITEȘTI
High On Love #2
Fanfiction[Fortsettelsen til SUPERMAN] Jessica føler seg som en prinsesse sammen med sin ektemann og idol Marshall Mathers. De befinner seg på bryllupsreise i Cypros på en privat Strand med strandhus. Bryllupsreisen skal vare i to uker, men noe kommer i veien...
