High On Love #2

Anne

Marshall hoppet ut av bilen, løp bak og hentet begge koffertene før han løp til inngangsdøren. Han satte koffortene fra seg utenfor døra og begynte å lete etter nøklene tIl huset, så mye som han hadde å tenke på hadde han glemt at jeg hadde dem i min lomme...

Jeg løp ut av bilen ,tok nøklene opp av baklomma og låste opp døren, Marshall kastet koffertene inn og låste døren før han dro meg tilbake inn i limosinen.

-Marshall? Shouldn't we change car? I mean... A limo to the hospital? Han nikket seg enig og betalte sjåføren med en bunke sedler i baklomma, minn meg på å spørre han om det..?

Han løp til garasjen, taste koden for å komme inn, og før jeg visste mer hadde han kjørt bilen ut og ventet på meg. Jeg hoppet inn i bilen og fikk akkurat tatt på meg sikkerhetsbeltet før han kjørte ut oppkjørselen. Han tok opp mobilen hans og ga den til meg.

-Call Dre and tell him were be there soon. Jeg nikket og tok opp mobilen hans, ntaw! Han hadde meg som bakgrunnsbilde!

Uansett... Marshall hadde kode, jeg snudde meg mot ham.

-Here, you need to write the code. Sa jeg og rakte han mobilen.

-Your birthday. Sa han og smilte.

-Ntaw!! Smilte jeg og tastet inn koden; 9,4,73. 9. April 1973. Jeg tastet inn nummeret til Dre og ringte han opp.

-Slim or Jessica? Hørte jeg i andre enden, jeg lo en kort latter.

-What up, JJ? Lo han, han var i godt humør?

-How is she?

-Stabile,but still in coma... Jeg pustet lettet ut og smilte mot Marshall.

-Is she awake?? Sa han forhåpningsfult.

-No, but she is stabil! Han fikk tårer i øynene og pustet lettet ut.

-Thank God! Sa han lettet og kjørte av motorveien til sykehuset.

-We'll be there soon, we just drove off the highway to the hospital.

-Okay, see ya! Sa Dre og la på, jeg la Marshall's mobil tilbake i lommen hans, og pustet lettet ut.

-Thank God, She's okay!

-Yeah, I just hope she isn't addicted... Sa Marshall trist da vi kjørte opp den siste strekningen til sykehuset. Begge to hoppet ut av bilen og løp inn på sykehuset, rett til resepsjonen der en damen satt og stirret rart på oss. Begge to med ugredd hår og noen klær vi hadde kastet på. Marshall hadde en grå joggebukse og hvit t-skjorte, han var heldig med den. Jeg derimot, kom løpende inn på sykehuset i skjorts og Marshall's hettegenser, som var så stor at den skjulte skjortsen og fikk meg til å se naken ut..

-Haillie Jade Scott Mathers, I'm her dad and this is my wife. Damen bak skranken søkte opp navnet og så opp på oss skeptisk.

-Full names please?

-Marshall Bruce Mathers III and Jessica Mathers. Damen så opp på meg.

-No middle name?

-Well, yes... But I never use it...

-I need your full name Mrs. Mathers.

-Jessica Anne Mathers... Jeg så bort på Marshall, han smilte til meg med et spørrende uttrykk.

-Room 207, right down the hall. Give this note to the security guards...

-I don't need a note! I pay they're salary! Sa han og tok hånden min i sin og gikk mot rom 207.

-I didn't knew you had a middle-name? Spurte han etter en stund.

-I don't like it... So I never use it. Svarte jeg helt naturlig og så på ham. Han smilte bare til meg og stoppet  opp for å møte blikket mitt.

-It's beautiful, just like you. I like Anne. Smilte han og kysset meg forsiktig før vi begge løp til rom 207 da vi fikk øye på sikkerhetsvaktene.

-What's up guys? Sa Marshall og hilste på sikkerhetsvaktene, de hilste tilbake og holdt døren oppe for oss og lukket den bak oss.

-Haillie... Sa Marshall og slapp hånden min før han løp bort til sengen hvor datteren hans lå i koma. Han satte seg ned på stolen ved siden av sengen og holdt hånden hennes i sin mens jeg så en tåre kjempe seg frem i øyenkroken hans.