Terjes Julekalender 2019

Andre søndag i advent: Ingen problemer

MemeFucker69: kan du komme hjem?
MemeFucker69: jeg har rydda opp og sånn
MemeFucker69: sorry for alt jeg sa i går

Terje leser meldingene i stillhet. Det er sent på ettermiddagen, og han sitter inneklemt på Trubadur for å drikke kaffe alene. De fleste rundt ham sitter med stabler av juleposer og spiser kake med venner, kjærester eller nærmeste familie. Selv har han ikke følt noen voldsom juleglede i det siste, som kanskje ikke er så rart. Etter gårsdagens fest sov han i et par-tre timer, snek seg tidlig ut med Taper, og har hengt rundt i sentrum resten av dagen. Dette er den eneste kaféen han gidder å dra til, siden den er en av de ytterst få som tillater hunder. Taper ligger og sover tungt under bordet, mellom føttene hans. Hun har fortsatt på seg julesløyfen som Ketil kjøpte for et par dager siden.

Terje sukker. Så drar han hjem.

Taper er den første som stormer inn i leiligheten og bjeffer i vill lykkerus, mens Terje trår varsomt etter henne. Det første han lukter er såpe, etterfulgt av en distinkt matlukt. Han stikker hodet inn til stua, og ser at den er totalt plettfri. Gulvet skinner under lyset. Inne på kjøkkenet står Ketil og lager middag.
«Er dette en feberdrøm?» spør han forvirret.
«Jeg håper ikke det. Brukte jævlig lang tid på å vaske,» snøfter Ketil. Han snur seg, og de ser på hverandre litt.
«Trekket på lenestolen er i vasken, og jeg har gått over alle overflater med grønnsåpe. Jeg kan kjøpe nye planter over helga,» mumler han.
«Lager du ... kjøttkaker? På en lørdag?» spør Terje. Nå er han bombesikker på at han hallusinerer.
«Vel, det er jo livretten din. Jeg, øh ... Beklager virkelig for i går. Jeg vet ikke om du er klar over det, men jeg kan være litt høy på meg selv når jeg er full.»
«Næ, virkelig? Det har jeg aldri lagt merke til,» sier Terje, og trekker på smilebåndet.
«Så rart. Det var jo sånn jeg originalt sjarmerte deg i senk,» blunker Ketil. Terje himler med øynene.
«Du husker absolutt ingenting fra vårt første møte.»
«Kanskje ikke. Men du gjorde et veldig sterkt inntrykk på Fulle Ketil.»
«Det husker jeg.»

Det går noen sekunder, så legger han til: «Jeg ... var ikke spesielt sjarmerende selv i går. Unnskyld.»
«Null stress.»
«Bare si ifra neste gang du planlegger et sånt stunt.»
«Jeg lover.» Han ser lurt opp på Terje. «Så det er mulighet for flere fester?»
«La oss ikke snakke om det akkurat nå,» svarer Terje tørt. Ketil tar hintet, og fokuserer heller på å lempe kjøttkaker på to asjetter.
«Jaja. I det minste kom vi ut av situasjonen uten problemer.»

Terje begynte å føle seg bedre etter at han kom inn, men det er noe ved den kommentaren som gnager på ham. Uten problemer? De hadde en stor krangel midt på natta, og det er jævlig sjeldent at Terje faktisk hever stemmen sin. Ingen problemer ville betydd at han var OK med det som skjedde. Det irriterer ham plutselig at Ketil ikke skjønner det. Men han har også brukt hele denne dagen på å skrubbe ned leiligheten, så en del av ham må jo ha skjønt at det ikke var greit. Terje prøver å riste kommentaren av seg, men den henger liksom igjen i bakhodet. Som en sur ettersmak.

Men igjen. Det kan hende at Ketil ikke mente noe med det.

(Håper han.)

De spiser og snakker semi-normalt om hva de skal finne på i julen. Ketil virker rolig og avslappet, mens Terje kjenner et sjeldent stikk av rastløshet. Han vil distrahere seg selv. Finne på noe annet. Når Ketil tar initiativet til å rydde opp etter maten, stopper Terje ham.
«Vi kan gjøre det senere,» sier han lavt, som definitivt fanger oppmerksomheten til Ketil.
«Yessir,» blunker han, og trekker Terje inn i et kjapt kyss. Terje gjengjelder det, finner hånda hans, og leier ham kjapt til soverommet.

Han slipper å tenke når de finner senga. Ketil først, på ryggen, mens Terje ligger over ham og finner leppene hans på ny. Han tar det rolig, nyter det, mens hendene deres vandrer langs kjente farvann. Ketil drar av seg hettegenseren, og Terje skjorta si. Ketil smiler mot leppene hans, og bretter føttene rundt livet hans for å trekke ham nærmere.