Terjes Julekalender 2019

Tredje søndag i advent: All I Want For Christmas

«Jeg kan ikke se for meg at du og Ketil har slått opp. Dere har jo vært sammen i evigheter!» utbryter Giulia, mens hun drikker fra et glass med julevin. Hun ligger drapert i sofaen og lener seg på Notaku, mens Kim, Elias og Terje sitter i lenestoler eller saccosekker rundt. De har planlagt denne lille julesamlingen en god stund nå, men Terje føler at han har lagt en demper på stemningen med alt dramaet sitt. Alle har kledd på seg nisseluer, hårbøyler med alveører, og ellers masse stygge julegensere. Elias sin er en håndstrikket julegenser hvor det bare står "HO" i store bokstaver.

Men heldigvis er de en veldig fin gjeng med folk som er veldig forståelsesfulle for Terje sin situasjon.
«Jeg vet ikke helt hva som skjedde. Jeg tror kanskje jeg har vært irritert en god stund, og at alt på en måte kom på overflaten nå,» mumler han.
«Det er vanligvis det som skjer,» påpeker Notaku. «Jeg og Andrea krangler hver eneste gang han blir for stressa.»
«Men dette var en stor krangel. Sikkert den største vi har hatt,» svarer Terje dystert.
«Hvordan har dere løst konflikter før?» spør Kim nysgjerrig.

Terje trekker på skuldrene.
«Vi kjekler jo ganske ofte, men det er sjeldent vi blir ordentlig sure. Vanligvis kjefter vi litt hvis den ene er irritert, også ... Har vi sex, også går det over av seg selv.»
«Det høres veldig sunt ut,» snøfter hun.
«Men i går var annerledes. Og nå føles det ut som om hele greia er min feil.»
«Typisk deg,» flirer Elias, og dulter ham i kneet. «Godgutten vår.»

«Men hvorfor tror du alt er din feil? Ketil var den som arrangerte festen,» sier Kim.
«Jo ... Men vi kranglet også om situasjonen vår. Han sa at jeg har vært for kontrollerende mot ham, han var lei av å være et prosjekt jeg skulle forbedre.»
«Yikes,» mumler Giulia.
«Men husk at Ketil alltid går rett til forsvar når han blir konfrontert, uavhengig om han mener det han sier eller ikke. Dere er to veldig forskjellige personer, så det høres jo bare ut som om dere trenger å snakke om det.»
«Kanskje ... Jeg vet ikke. Det er bare ... Hver gang det oppstår en konflikt, så føler jeg meg så overkjørt. Jeg er alltid den som må legge meg langflat for at det skal løse seg.»
«Terje Granvin, årets dørmatte,» sier Elias, og hever glasset sitt i en skål.

«Du er en drittsekk, Elias,» ler Notaku.
«Sorry ass, men jeg kan ikke fordra Ketil. Jeg syns han utnytter at du får dårlig samvittighet for alt,» svarer Elias kort. «Han trenger å vokse opp.»
«Men jeg kan jo se at han også føler jeg har vært streng,» sier Terje. «Men jeg mener jo ikke noe vondt med det! Da vi først flyttet inn hadde Ketil en veldig destruktiv måte å leve på - han drakk mye, sov aldri, og klarte aldri å holde seg til noen rutiner. Og det er jo ikke sånn at jeg har benektet ham noe som helst; han drikker jo akkurat like mye Red Bull som før.»
«Min teori er at han har blitt mye bedre etter at han begynte å bo med deg, han vil bare ikke innrømme det selv,» påpeker Kim. Terje tør ikke å tenke at hun har rett.

Elias sukker, så legger han begge hendene på knærne.
«Jaja. Jeg stikker og henter mer drikke,» sier han, og reiser seg opp. Nisselua hans henger på snei, og han klapper Terje på hodet i forbifarten. Terje følger ham med blikket, helt til han hører et «Hadde vært fint med litt hjelp!» fra gangen.
«Jeg kan gjøre det,» svarer han, før de andre rekker å klage på at de ikke orker. Han kan kjenne hvor brisen han er idet han reiser seg, som bekrefter at juleølet Giulia tok med er sterkere enn han trodde. Han vandrer inn på det lille kjøkkenet til Kim og Elias, hvor Elias står og mikser seg en ny drink. Den er rød i fargen, med sukker rundt glasskanten og en ekstra sukkerstang som dekor.
«Hva slags drink er det?» spør han nysgjerrig.
«En Nikolai fant på etter sine bartenderdager på Skjærsilden. Smake?» Terje plukker opp glasset og tar en slurk, og smaken er søt og rik mot tunga. Man smaker nesten ikke alkoholet, som alltid er en farlig kvalitet.
«Ikke verst,» svarer han.

Elias heller en ekstra drink til ham, deretter tar han ut mer juleøl og -vin til de andre. Han er pent pyntet opp for anledningen, med sminke og glitter som markerer de blå øynene hans. Terje føler seg alltid litt klein når det bare er de to i rommet, og prøver å ikke se så mye på ham.
«Så ... Hvor er Nikolai?» spør han, og kremter lavt.
«Aner ikke. Hvordan det?»
«Er ikke dere to en greie?»
«Greie og greie,» snøfter Elias, og lener seg mot kjøkkenbenken. «Han tør aldri å spørre meg ut. Jeg begynner ærlig talt å bli lei av å vente på at han skal få ut fingeren.»
«Hvorfor spør du ikke selv?» spør Terje.
«Jeg orker ikke å være med noen som ikke klarer å ta initiativ selv. Det var veldig søtt at han var klein rundt meg i starten, men nå begynner jeg å bli lei.»
«Alle er kleine rundt deg. Du er det mest selvsikre mennesket jeg kjenner,» svarer Terje oppgitt.
«Er det derfor du er så klein når vi er alene?» sier Elias lurt.
«Jeg er ikke klein,» stotrer Terje, som bare får ham til å smile bredere.
«Ikke? For du er ganske rød i ansiktet akkurat nå,» blunker han. Terje er svett i nakken. Dette er nøyaktig hvorfor han unngår ham.
«Det er fordi jeg er brisen,» mumler han.
«Så det har ingenting å gjøre med at vi lå sammen for massevis av år siden?»