Sykehuset

565 29 0
                                    

FORTSATT MARIE POV
Annabell og Robert hjalp meg ut av Hagen mens jeg hinket på det benet jeg fortsatt hadde "her sett deg inn i bilen" sa hun og pekte inn i forsetet "vent, jeg må finne broren min og vennene hans. De gikk ut av teltet like før jordskjelvet kom." Sa jeg og kjente at tårene begynte og presse på. "Vi skal finne de, men nå må du til syke huset så du ikke får en infeksjon i såret ditt" sa Annabell "Robert du kjører og jeg leter her" sa Annabell Robert nikket og begynte og kjøre.

HARRY POV
"Hvor er jeg" mumlet jeg og så meg rundt etter gutta. Jeg pustet lettet ut. På høyre side av meg lå Louis og på venstre Niall, og på andre siden av gangen lå Liam og Zayn "jeg tror vi er på et sykehus" sa Louis og så seg rundt med meg "hvor er Marie" spurte Niall forskrekket og akkurat da kom en seng trillende inn og vi så det lå en jente med et kjent ansikt der men hun hadde bare en fot "hvem er det?" Spurte Zayn. Niall som var minst skadet reiste seg opp og gikk bort til sengen til jenta. Han fikk tårer i øynene "hva er det Nialler?" Spurte Louis "d.... d...det e....e....er Marie" stammet han og tårene hans trillet
NIALL POV
Tårene mine trillet ustoppelig. Marie lå på sykehuset med 1 fot! Jeg kunne ikke tro det "Marie" sukket jeg. Hun åpnet øynene sakte. "Marie" mumlet jeg høyere "Niall" hvisket hun. Hun tok tak i hånden min det var så vidt hun klarte og løfte den. Jeg grep tak i den og kysset den. Da hørte jeg guttene reise seg opp de kom mot meg og Marie.
MARIE POV
Jeg så guttene komme mot meg. Alle guttene så på overkroppen min og ansiktet mitt. "Niall" nærmest hvisket jeg "Ja!!" Ropte han, han var sikkert nervøs for hva som hadde skjedd med meg (tnaaaaawww) "kan du dra vekk dyna fra det venstre benet mitt," spurte jeg "selvfølgelig, alt for deg" sa Niall. "Uff" sukket gutta når de så benet mitt "jeg vet det ser kjempe ille ut" sa jeg høyt. Ingen av guttene sa noe, de var sikkert målløse "hvordan skjedde dette, Marie" spurte Liam jeg kunne høre redselen i stemmen hans

"når dere hadde gått ut for og skjenke om det var monstre utenfor teltet" startet jeg. Guttene begynte og le "så kjente jeg det kom et jordskjelv, jeg rakk ikke og komme meg ut av teltet. Så hadde jeg ikke noe følelse i venstre benet mitt jeg så ned på det og så det lå et tre der. Mer husker jeg ikke før jeg besvimte" alle guttene hikstet og snakket lavt med hverandre. Jeg åpnet munnen og med ett ble alle stille. "Jo også våknet jeg her" sa jeg med et smil.
"Åååhhhh, jeg beklager Marie, det er min feil det er jeg som sa at alle skulle gått ut. Hvis ikke så kunne noen beskyttet deg mot treet" sa Harry og jeg kunne se tårene i øynene hans

En ny begynnelse *fullført*Tempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang