Månens sølv

Prolog

En grå og sortstripet katt beveger seg gjennom underskogen. Han holder hodet lavt, og ser seg forsiktig rundt. Han beveger seg fort. Han løper ut av skogen, og over en eng. Gresset er kaldt, og vinden røsker rolig i det.

Hankatten stopper for å ta en pause. Han legger forsiktig fra seg en liten kattunge, som han hadde holdt. Den sølvaktige pelsen kruser seg i vinden. "Jeg beklager". Han ser inn i de blå øynene hennes. Så ser han opp på den kalde nattehimmelen. "Jeg har ikke noe annet valg" Sier den stripete katten, og plukker opp kattungen igjen.

Han beveger seg mindre forsiktig nå, å virker ikke like redd for å bli oppdaget. Han løper fort, og blir andpusten. Til slutt stopper han ved en liten hule lagd av bregner. Inni hulen er det et lite rede. Han legger kattungen forsiktig ned i redet. Hun ser opp på ham igjen før hun sovner av den lange turen.

Den stripete katten ser på henne med kjærlighet i blikket, for han snur seg og henter en død fugl som lå gravd ned utenfor redet. "Her" Han legger den ned ved siden av redet der kattungen sover. "Dette burde holde for imorgen tidlig" Han snur seg rundt og er på vei ut av hulen. "Må stjerneklanen være med deg" sier han, og løper ut i mørket.

Første kapittel kommer innen søndag 21.juni!