Kapittel 1

11 2 0
                                    

"Mamma" mumlet Sølvpus. Hun snudde seg rundt, men kjente ikke den behagelige følelsen av pelsen til moren. Ikke kjente hun lukten heller, og minnet om den forsvant raskt. Hun hadde såvidt åpnet øynene, og slet med å huske hva som hadde skjedd.

Hun visste at hun hadde sovnet ved siden av den varme gode pelsen til moren, og de to søsknene hennes. Men nå var hun kald, og kjente verken lukt eller pels etter familien hennes.

"Hallo?" Sølvpus var på vei ut av hulen for å lete etter moren. Da hun kom ut, ble hun forskrekket. Dette var ikke den leiren hun hadde gått rundt i igår. Hun hadde bare vært ute i leiren en gang, men det vage minne hun hadde om den lignet ikke på dette i det hele tatt.

Hun husket katter som gikk rundt mellom hulene for å hente andre og dra på patrulje. Hun husket en hvit hunnkatt, som snakket med faren hennes. Hun virket viktig, men Sølvpus klarte knapt å huske det. Alt var bare blitt til vage minner. Hun slet med å holde på det lille minne hun hadde om leiren, klanen, og moren. Det var så vidt hun husker lukten.

Men dette stedet var definitivt ikke leiren hun husket. Det var ingen katter, og ingen huler. Hvor er jeg? Sølvpus løp inn i hulen igjen, for å sjekke om hun drømte, og at moren og søsknene hennes kanskje lå i hulen sammen med henne. Men det var ingen der.

Da kjente hun en skarp smerte i magen. Hun var sulten. Hvordan skal jeg skaffe meg bytte? Sølvpus hadde så vidt vært ute av barselhulen, hvordan skulle hun klare å fange sitt eget bytte? Hun hadde mest lyst til å bare legge seg ned, å håpe på at moren kom tilbake, så hun kunne kjenne den varme, gode smaken av melk på tungen. Men hun hadde på følelsen at det ikke kom til å skje.

Plutselig kjente hun en deilig lukt på tungen. Hun kjente den såvidt igjen fra da hun var ute i leiren, og skjønte at det måtte være noe spiselig. Da hun snudde seg så hun en fugl. Den luktet deilig, og Sølvpus fikk vann i munnen da hun så den. 

Hun plukket opp fuglen og la seg ned i redet. Mens hun spiste den innså hun den forferdelige sannheten. Jeg kan ikke jakte. Hvordan skal jeg skaffe meg mat?


Neste del kommer innen søndag 21. juni

Jeg tenkte kanskje at jeg skulle prøve å publisere to deler i uka, siden jeg føler at jeg har tid. Si gjerne hva dere synes!


Månens sølvOù les histoires vivent. Découvrez maintenant