Månens sølv

Kapittel 8

"Askeklo" Askeklo snudde seg brått. Der var han igjen. Den ukjente katten. Katten som hadde fått ham til å ta med sin nesten nyfødte katteunge ut i skogen. Katten som hadde gjort ham så redd, at han hadde utsatt sin egen familie for fare.

"Hva er det" Askeklo var irritert. Han ville sove rolig en natt, men denne katten hadde bestemt seg for å plage ham hver natt siden han hadde tatt Sølvpus vekk fra familien sin. Askeklo visste at det var en stjerneklankatt, for han hadde stjerner i pelsen. Men den var så gjennomsiktig at han ikke kunne se fargen.

"Hun er på vei" De intense øynene til katten stirret Askeklo langt ned i sjelen. "Månens sølv er på vei" Mens Askeklo så på ble katten borte. Han ble frustrert, men han visste hva dette ville bety. Denne katten hadde for første gang sagt noe nytt. De siste månene hadde han bare gjentatt profetien han hadde kommet med noen dager etter at Sølvpus ble borte.

Månens sølv vil reddet vannet, under beskyttelse av kråkens trygge vinge. Hva betydde det? Så vidt Askeklo visste var det ikke noe vann  å redde. Og hvordan skulle en kråke kunne beskytte en katt? Det eneste han visste var hvem Månens sølv var. Og hun var på vei tilbake.