Millionerer og andre problemer

Kapitell 1

Idag var dagen. Dagen da jeg skulle begynne på en ny skole. Lillemo, eller noe sånt. Jeg er sykt glad for å ha flyttet fra Fredrikstad , for der skjedde det nesten aldri noen ting. Oslo er som
New York jr, de har sykt mye butikker og masse folk over alt. Jeg tenkte mye på om jeg ville passe inn, eller om det bare ble dritt for meg. At ingen ville like meg og at jeg ville bli utenfor. Det var værtfall ikke sånn hjemme i Fredrikstad. Der hadde jeg 4 bffer , alette, miranda, Lina og Silje. Jeg savner dem utrolig mye. Men uansett nå må jeg gå.

Jeg gikk ut av huset og låste , mamma hadde allerede fått seg en jobb, på Steen og strøm, så hun hadde dratt for en halvtime siden. Og pappa, pappa døde for 5 år siden. Nok om det, jeg lette etter en busstasjon som kjørte til lillemo. Og jeg fant en 10 minutter unna, jeg får vel bli vant med denne busstasjonen, tenkte jeg . Bussen kom, og jeg tok forsiktige skritt opp den ustødige trappen, og kikket meg rundt. Den var stappfullt av ungdommer som kikket litt rart på meg, og hvisket. Jeg tok forsiktige, men kjappe skritt helt bakerst i bussen. Jeg kjente et tak i magen og at det gjorde veldig vondt. Jeg følte meg alene , og ensom. Jeg savnet vennene mine. Jeg savnet torvbyen, Fredrikstad dialekten, tradisjoner og klassen min. Jeg hadde sittet og tenkt en stund, også plutselig ropte bussjåføren :- lillemo??! Da merket jeg dundring i setene og så at den svære flokken med gærne ungdommer , løpte ut , nesten akkurat like rart og sprøtt som en høne som nettop har mistet hodet. Jeg gikk ut jeg også og stoppet litt når jeg hadde kommet ut. Skolen var stor , og det flommer av folk . Jeg skjønte fort at denne skolen var delt inn i gjenger . Jeg så meg til høyre, der satt de såkalte "nerdene". Vesiden av nerdene satt noen som hadde gitarer og sang for høy hals. Men de som kom bak dem var noe for seg selv.