Ikke gå fra meg... Please

259 9 2
                                    

Taylor POV

Jeg gikk inn til timen. Jeg var kjempe sur. Jeg hadde bare lyst til å ødelegge noe, men jeg kunne ikke. Jeg hadde tårer i øynene, men jeg klarte å holde det inni meg.

"Taylor, går det bra?" Spurte Tara da hun så meg.

"Jada" sa jeg litt trist.

"Taylor, please ikke lyv til meg. Bare si hva det er. Du kan stole på meg" sa hun og hintet til at jeg skulle sitte vedsidna henne. Jeg gikk til hun og satt meg ned.

"Så, hva skjedde?" Spurte Tara og strøk meg litt på kinnet.

"Anna kysset en annen gutt" sa jeg og kjente at en tåre rant ned kinnet mitt. Jeg pleide aldri å gråte. Jeg har ikke gjort det siden jeg var 5 år.

"Åh Taylor da" sa hun og klemte meg.

"Ja klasse!" Sa Silje kjempe høyt. Jeg og Tara trakk oss fra hverandre og satt oss ordentlig på stolen.

"Om 1 uke så skal vi på leirskolen! Gjør dere forberedt! Dere skal få en lapp om hva dere skal ha med, hva dere skal gjøre og masse sånt" sa Silje og begynte å dele ut lappen. Jeg kjente at noen prikket meg på skulderen. Jeg snudde meg for å se hvem det var. Det var Anna.

"Hva er det?" Hvisket jeg irritert.

"Kan vi snakkes etter skolen?" Hvisket hun.

"Hvorfor det? Skal du ikke henge med Mr. Romeo" Hvisket jeg irritert igjen.

"Han betyr ingenting for meg. Vær så snill Taylor" Hvisket hun og viste meg valpeøynene sine. Søren! Ikke de! Jeg kan ikke motstå de valpeøynene.

"Greit!" Hvisket jeg oppgitt.

"Takk" Hvisket hun og smilte. Jeg skulle til å snu meg til rette igjen, men da jeg gjorde det så sto jeg og Silje ansikt til ansikt.

"Ingen snakking i timene mine!" Ropte hun rett oppi ansikte mitt.

"Slapp av!" Ropte jeg tilbake oppi ansiktet hennes. Hun ga meg et drepende blikk så gikk hun tilbake der hvor hun kom fra.

***
Jeg har ventet her i cirka 1 minutt på at Anna skal komme. Hun er så treg.

"Hei!" Sa noen bak meg. Jeg skvatt og så meg bak. Anna begynte å le.

"Du blir fort skremt" sa hun og lo igjen.

"Nehei!" Sa jeg barnslig. Hun begynte å le en kort latter igjen.

"Så hva ville du snakke om?" Spurte jeg.

"Jeg skulle be om unnskyldning for det jeg gjorde" sa hun.

"Greit nå har du gjort det" sa jeg og skulle til å gå, men hun stoppet meg.

"Taylor! Jeg var ikke ferdig med å snakke" sa hun og så alvorlig på meg.

"Si hva du skal si da" sa jeg litt irritert.

"Det jeg skulle si va-" Plutselig kom det en gutt og kysset Anna på kinnet.

"Hei Babe!" Sa gutten som kysset Anna istad på munnen.

"Er dere sammen!?" Spurte jeg sjokkert.

"Hva nei!" Sa Anna like sjokkert som meg.

"Vel, det ser ut som at dere er det!" Sa jeg og løp hjem. Jeg gikk fort opp på rommet mitt, slang meg ned på senga og tok en pute over ansiktet mitt.

"AHHHH!" Ropte jeg med puta over ansiktet mitt. Jeg tok bort puta og begynte å gråte.

Ding Dong!

Noen ringte på døra. Jeg tørket bort tårene og gikk ned for å åpne døra.

"Hei Taylor!" Sa Tara glad.

"Hei Tara" sa jeg.

"Kan jeg komme inn?" Spurte hun

"Ok" sa jeg.

"Hva har skjedd?" Spurte Tara bekymret.

"Hæ? Hva snakker du om?" Spurte jeg

"Du har en tåre på kinnet" sa Tara og tok bort tåren.

"Det er ingenting" sa jeg.

"Taylor" sa Tara og så alvorlig på meg.

"Det er bare noe med Anna" sa jeg.

"Taylor. Ikke tenk på Anna. Hun er ikke verdt å gråte for. Jeg er her for deg" sa Tara og tok hendene sine på nakken min.

"Takk" sa jeg og smilte.

"Jeg vet vi ikke har kjent hverandre så lenge, men jeg tror jeg har fått litt følelser for deg" sa hun.

"Jeg vet" sa jeg. Hun smilte.

"Kyss meg" sa hun. Jeg lente meg mot hodet hennes.

Ding Dong!

Vi skvatt og snudde oss mot døra. Seriøst! Akkurat nå! Damn It! Jeg gikk mot døra for å åpne. Tara følgte etter meg.

"Taylor! Jeg må forklare deg hva som skjedde istad!" Sa Anna og peste.

"Hva da? At du faktisk har en kjæreste?" Sa jeg og krysset armene mine.

"Nei! Vent... Hva gjør Tara her?" Spurte Anna og så stygt bort på Tara.

"Hun kom hit for å spørre hvordan det gikk med meg" sa jeg.

TUT TUT!

"Jeg må gå nå Taylor. Hadet" sa Anna og var på vei inn bilen. Jeg løp til hun og tok hun i armen.

"Ikke gå fra meg... Please" sa jeg og klemte hun.

Only Bestfriends?Où les histoires vivent. Découvrez maintenant